Politiet har kapasitet til bare å følge fire terrormistenkte samtidig i en døgnkontinuerlig spaning, ifølge uavhengige politikilder. Det stilles nå spørsmål ved den nasjonale spaningskapasiteten.
Det er all grunn til å rette søkelyset mot norsk terrorberedskap, slik et planlagt møte i Stortingets utvidede utenrikskomité vil bidra til. Politiets muligheter til å gjennomføre ressurskrevende spaningsarbeid er en vesentlig del av en slik beredskap.
Justisdepartementet fremholder at både Politiets sikkerhetstjeneste og Oslo-politiet har fått økte ressurser de siste fem årene. Men disse enhetene har også fått nye oppgaver samtidig som kriminelle tar stadig mer avanserte metoder i bruk for å skjule sine kommunikasjonsspor. Derfor er det uklart om større bevilgninger faktisk har resultert i økt slagkraft. Arrestasjonene av fem terrormistenkte i Danmark rett før nyttår er bare den siste av mange påminnelser om hvor viktig det er med effektiv spaningsinnsats for å forhindre alvorlige forbrytelser.
EUs datalagringsdirektiv, som Regjeringen hevder er avgjørende i kampen mot terror, er et eksempel på et omfattende, men lite målrettet tiltak. Det medfører inngrep i personvernet som vi mener ikke er proporsjonale i forhold til det mål som søkes oppnådd.
Politispaning, derimot, er svært ressurskrevende, men også meget målrettet. Det er et våpen i kampen mot terror og annen organisert kriminalitet som vi må ta oss råd til å holde blankt.
Kommentarer