Norge i skammekroken

UTENRIKSMINISTERJonas Gahr Støre sa i forgårs at Norge er beredt til å være med på å blokkere en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Dette er en oppsiktsvekkende uttalelse fra en utenriksminister i et lite land som er avhengig av et felles avtaleverk for internasjonal handel. Noen få timer senere var det klart at forsøkene på et gjennombrudd i forhandlingene i den såkalte Doha-runden hadde mislykkes. Hovedproblemet er spørsmålet om en kraftig reduksjon i tollen på jordbruksvarer. Verdens handelsministre skal møtes i Hongkong i desember, men fremdriften synes nå borte. Det er nå en reell mulighet for at forhandlingene i WTO løper ut i sanden. Den amerikanske presidenten har en tidsbegrenset forhandlingsfullmakt som ingen tror Kongressen vil fornye. WTOs troverdighet som felles forhandlingsforum og ankerfeste i internasjonal handel kan stå på spill. Små land har mye å tape hvis de i fremtiden må forhandle enkeltvis mot store land.
HINDRENE MOT HANDEL over landegrensene er blitt gradvis bygget ned gjennom en serie forhandlingsrunder siden den annen verdenskrig. Det er de vestlige industrilandenes interesser som har stått i fokus. Tollen på industrivarer er langt på vei avskaffet. Men de rike landene har nektet å åpne sine grenser for import av matvarer og, inntil nylig, for økt import av tekstilprodukter fra utviklingsland. Doha-runden skulle være annerledes. Selv Senterpartiet har stemt for at det skulle forhandles om store reduksjoner i støtten til jordbruket. En gruppe på 20 store utviklingsland (G20) har ledet an i angrepet mot tollbeskyttelsen og subsidiene. Viktigst er det å få tilgang til matvaremarkedene i USA og EU. Presset ligger nå på EU.
INTERESSENE VARIERER, både blant utviklingslandene og industrilandene. Men i praksis er det avgjørende spørsmålet nå hvordan andre land stiller seg i striden mellom EU, USA og G20. I denne situasjonen har Norge valgt å opptre som lynavleder for EU. Allerede før Støre kom med sine uttalelser, skrev det britiske økonomimagasinet Economist at Norge og Japan kunne komme til å velte forhandlingene. Norges problem er at beskyttelsen av jordbruket er så høy i utgangspunktet, og at vi har vært lite villige til å slå sammen bruk for å få mer konkurransedyktige bruk. Vi betaler nå prisen for mangelen på dyptgående reformer i jordbruket. Også regjeringen Bondevik så seg tvunget til å arbeide hardt for høyest mulig toll. Men Norge må ikke stille seg slik at vi til slutt havner i skammekroken i WTO, i strid med våre viktigste interesser.