SIST UKE fulgte folk flest med i rettssaken om overfallet på Kjetil Rusvik. Offeret var på forhånd bevegelseshemmet. Nå er han påført varig hjerneskade med pleiebehov livet ut. Håp for ham er millionerstatning og et mer menneskeverdig liv. Men da 32-åringens rehabilitering på Sunnaas sykehus ble avsluttet sist tirsdag, ble han simpelthen overført til Høyås sykehjem i Oppegård. Det er opp til retten å avgjøre hva som skjedde da den allerede funksjonshemmede mannen ble overfalt, ranet og banket opp på bussholdeplassen på Holmlia i januar. Men det er opp til kommunen og storsamfunnet å gi ham en best mulig tilværelse. Hans mor, Ruth Rusvik, har rett når hun stiller spørsmålet om "hva slags livsgnist får han av å bo på et sykehjem?"SANT Å SI er det ubegripelig at pårørende i dagens samfunn skal bli nødt til å stille slike spørsmål. Dette ikke minst i en situasjon hvor det i årevis har vært bred politisk enighet om at funksjonshemmede unge mennesker har krav på en helt annen behandling. Dette er både skammelig og uakseptabelt.Kjetil Rusvik kan ikke snakke så mye, men han skjønner godt hva som foregår rundt ham. Han trivdes på Sunnaas i samvær med andre yngre mennesker med tilsvarende problemer, og han misliker av forståelige grunner å bli stuet bort sammen med eldre og senile.BISTANDSADVOKAT Jan Gunnar Ness sier at Rusvik for nær fem millioner kroner kan få en ny funksjonell leilighet, skikkelig pleie og omsorg. Den erstatningen bør han få. Stortingets voldsoffererstatning på 1,2 millioner kroner vil være en god begynnelse.I en sak som denne vil det alltid måtte bli uoverensstemmelser om erstatningssøksmål. Men det bør ikke være noen tvil om storsamfunnets ansvar for et uskyldig offers ve og vel. Helseminister Ansgar Gabrielsen bør gi Oppegård kommune klar beskjed om at kommunen bør finne en annen løsning for Kjetil Rusvik. Det blir ikke bedre av at flere yngre befinner seg på Høyås sykehjem. Det er ubegripelig at kommunen må bli fortalt det.
Kommentarer