PÅ ØSTLANDETer det i dag syv ulike bompengeprosjekter, og det foreligger planer om et tilsvarende antall nye prosjekter. Men en urovekkende tendens ved bompengefinansiering er at statens andel stadig blir mindre og mindre. Dette kombinert med at bompenger er en kostbar innkrevingsform, medfører at det blir stadig vanskeligere å få forståelse for denne form for spleiselag.Den bekymring Østfolds fylkesordfører Arne Øren, hans kollega i Akershus, Hildur Horn Øien, og Oslos byrådsleder Erling Lae ga uttrykk for i et leserinnlegg i Aftenposten Aften i går, er fullt forståelig. De har rett i at først når staten igjen tar en større del av sitt ansvar, vil det være grunnlag for å invitere brukerne til ytterligere spleiselag.For 25 år siden utgjorde bevilgningene til samferdsel 6,7 prosent av statens samlede utgifter. Siden den gang har samferdselssektorens andel av statsbudsjettene jevnt og trutt gått nedover. I de fem siste statsbudsjettene har andelen ligget på 2,5 prosent eller i underkant av det.SETT I LYS AVat tiden er overmoden for en satsing på Østlandsregionen, er det innlysende at bevilgningene må økes slik at man kan ta vare på de investeringer som er gjort og foreta de nødvendige nyinvesteringer.Østlandet, med Oslo i sentrum, fungerer som et nav i landets transportnett, og er den viktigste hovedport mot utlandet. Utbyggingen av infrastrukturen på Østlandet vil derfor komme store deler av landet forøvrig til gode.VEI- OG JERNBANEUTBYGGINGpå Østlandsområdet er ikke et spørsmål om å prioritere Oslo-området på bekostning av de mer fjerntliggende, mindre samfunn. Østlandspakken, som angir strategier for forsert samferdselsutbygging på Østlandet, bør prioriteres - også av staten. Men hittil har manglede oppfølgning i statsbudsjettene gjort at realiseringen av forslagene ligger betydelig etter fylkeskommunenes intensjoner.