Det måtte til en provoserende kronikk fra Midtøsten-kjenneren Nils A. Butenschøn før utenriksminister Jonas Gahr Støre offentlig innrømmet at han ikke burde ha brukt uttrykket "forsvarbare grenser" i sine brev til Israels og USAs utenriksministere om Norges holding til forbrukerboikott av Israel.
Meninger
Publisert: Oppdatert:
Butenschøn mer enn antydet at utenriksministerens formulering kunne oppfattes som en bindende endring av Norges syn på konflikten mellom israelere og palestinere, og at Støre var i ferd med å bringe Norge på kollisjonskurs med folkeretten.Dette kunne ikke utenriksministeren ha sittende på seg. Derfor skrev han i Aftenposten i går at han burde ha brukt uttrykket "leve side om side innenfor sikre og anerkjente grenser".Det burde han så absolutt. Når hensikten var å rydde av veien misforståelser som kunne oppstå på grunn av finansminister Kristin Halvorsens uttalelser om forbrukerboikott, og for øvrig slå fast at norsk politikk overfor israelere og palestinere er uendret, var det påfallende at utenriksministeren byttet ut formuleringer fra tidligere norske regjeringer med ordvalg som fortrinnsvis brukes av Israel og USA. Det uheldige med finansministerens opprinnelige uttalelse var at den skapte uklarhet om Regjeringens politikk. Også utenriksministeren har bidratt til uklarhet fordi hans brev til israelske og amerikanske kolleger ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret. Derfor var det på høy tid at han foretok en presisering.
Kommentarer