HØYREKVINNENE vil gi skattefradrag til nybakte mødre dersom far tar en større del av foreldrepermisjonen. Intensjonen er bedre enn virkemiddelet. Vi tror det er mulig å finne treffsikre virkemidler uten å rasle med skattesystemet.Kjernen i problemstillingen er todelt: For det første ønsker vi oss et samfunn der barn skal få føle nær kontakt med både far og mor helt fra starten av livet. For det andre trenger vi kvinners krefter i arbeidslivet. Derfor er det nødvendig å endre diskriminerende regler for fødselspermisjon.

DAGENS REGELVERK er i høyeste grad diskriminerende. Det diskriminerer fedre som ønsker å være hjemme, og det diskriminerer mødre i arbeidslivet. Det er kvinnens arbeidsplass som betaler gildet, og dette gjør kvinner til mer ustabil arbeidskraft enn menn. Dette kan løses ved at arbeidsgivers utgifter til barselpermisjon deles likt mellom foreldrenes arbeidsgivere, uansett hvem av foreldrene som tar ut permisjonen. En slik ordning gjør kvinner og menn like stabile som arbeidskraft. Den kan også gjøre det lettere for fedre å ta ut permisjon: Dersom det koster penger også å ha ansatt fedre som ikke går ut i permisjon, vil det kunne få ringvirkninger som gjør det lettere for dem som ønsker å være hjemme.

DET SAMME GJELDER fravær når barna er syke, som i stor grad finansieres av mors arbeidsgiver. Også her går det an å finne et system som sørger for at utgiftene deles likt mellom arbeidsgiverne. I Sverige har de for eksempel innrettet seg slik at også andre voksne enn mor eller far kan ta seg fri fra jobben for å være hjemme med barnet. Det kan være en onkel, en betrodd nabo eller en av besteforeldrene.Bare femten prosent av norske menn tar ut mer enn pappakvotens seks ukers permisjon - som oftest begrunnet med at de tjener mer enn sine hustruer. Naturlig nok tjener stabil arbeidskraft mer enn ustabil arbeidskraft. Slik bidrar dagens system til å sementere gamle lønnsstrukturer, samt å begrense fars samvær med barnet. Disse tingene kan ordnes rent praktisk, men mor må også være villig til å se utover rettighetene sine, og for eksempel dele fødselspermisjonen med far.

MAMMA- OG PAPPA-DEBATTEN er vesentlig fordi den griper inn i en viktig del av livet vårt: Hvordan vi skal ta oss av barna våre, og hvordan vi skal leve sammen.Diskusjonen rundt arbeidsgivers rolle i finansieringen av barneomsorg er ikke avsluttet, og vi trenger en total gjennomgang av gamle regelverk, og vi trenger kreative og virkningsfulle løsninger.