Politiavtale med Pakistan

Politiembetsmennenes og statsadvokatenes talsmenn tar til orde for at et mer formalisert samarbeid mellom norske og pakistanske politimyndigheter blir etablert. De støttes av den norske ambassade i Pakistan, som ofte kommer i berøring med flokene som oppstår.De frykter at kriminelle går fri, fordi norsk og pakistansk politi ikke utveksler opplysninger. Noen unndrar seg straffeforfølgelse ved å søke tilflukt i Pakistan. Alvorlige straffesaker blir ikke tilstrekkelig etterforsket på grunn av manglende samarbeid. I noen tilfelle har det vært mistanke om at gjerningsmenn velger å gjøre opp med sine ofre i Pakistan. Problemene kan også gå motsatt vei, ved at personer i konflikt med det pakistanske rettsapparatet søker tilflukt i Norge.
HVA SOM har talt mot et nærmere samarbeid, er de store ulikheter mellom de to land. Det gjelder både selve lovboken, som i Pakistan har et innslag av islamsk shariarett, og det gjelder forhørsmetoder og straffeutmåling, særlig Pakistans bruk av dødsstraff. Norge utleverer prinsipielt ikke personer som kan bli dømt til døden i mottagerlandet.Hva som taler for et samarbeid, er at personer med pakistansk bakgrunn i dag utgjør den største innvandrergruppe i Norge. Nære bånd mellom det nye landet og gamlelandet oppstår på de fleste av livets områder. Det gjelder også kriminalsaker, der behovet oppstår for etterforskning og rettergang i begge land. Noen av de mest kjente sakene gjelder omstendighetene omkring dødsfallet til Rahila Iqbal, mistankene omkring den savnede Abdul Rehman Raja og denne høstens trippeldrap på Kalbakken.
VI SKAL være klar over dilemmaene. Vi må ikke lukke øynene for mangelen på samsvar mellom rettssystemene. Norske myndigheter kommer fortsatt ikke til å godta dødsstraff, og heller ikke fysisk hardhendte forhørsmetoder. Likevel må det være riktig å ha et praktisk samarbeid der det er mulig. Virkeligheten er stundom slik at vi ikke har noe valg. Rettssamfunnet er ikke tjent med at lovbrytere i det ene land bruker det andre landet som fristed, eller at overgrep mot enkeltpersoner kan skje i ly av landegrenser.Justisdepartementet bør ta initiativ til en praktisk politiavtale med pakistanske myndigheter. En slik avtale bør omfatte administrative ordninger som tar de nødvendige forbehold og avgrensninger i de tilfeller der forskjellen i strafferett og forhørsmetoder skaper vanskeligheter.