DENNE LITE miljøvennlige utviklingen går frem av Enovas byggstatistikk for 2007, som Dagsavisen presenterte mandag. Det er forbløffende at arkitekter og utbyggere ikke tenker mer på energisparing når de planlegger nybygging. Fortsatt blir det bygget energislukende glasspalasser her til lands. Nytenkning er mangelvare i norsk bygningsindustri.

Ny statistikk

Utgangspunktet for Enovas deprimerende statistikk, er rapporter om energiforbruket i 2401 ulike bygninger. De viser blant annet følgende: Energibruken i boligblokker økte med 8,5 prosent fra 2006 til 2007. I bygninger for religiøse aktiviteter økte energibruken med 1,9 prosent. For hoteller og næringsbygg var veksten på henholdsvis 0,7 og 0,3 prosent.

Dette skjer stikk i strid med hva som skjer i andre typer bygninger. I fengslene har for eksempel energibruken gått ned med 19,9 prosent fra 2006 til 2007. Kulturhus har redusert forbruket med 11 prosent, mens universiteter og høyskoler har brukt 10,5 prosent mindre energi i fjor enn i 2006. Samlet sett har energibruken gått ned med 2,3 prosent, ikke minst takket være kutt i kommunale bygg som skoler og sykehjem.

Forretningsbygg er de suverene verstingene. I fjor hadde de et forbruk på 425 kilowattimer pr. kvadratmeter. Til sammenligning klarte skolene seg med 179 kilowattimer pr. kvadratmeter. I tillegg viser det seg at 99 prosent av den energien forretningsbygg benytter, er elektrisitet. I boligblokker er andelen nede i 75 prosent, blant annet takket være fjernvarme.

Også et flertall av kontorbygningene har kun elektrisk oppvarming. Og det er de aller nyeste av disse byggene som bruker mest energi. Kontorbygg fra før 1931 klarte seg med 186 kWh pr. kvadratmeter, mens kontorbygg reist mellom 1988 og 1997 bruker 276 kWh pr. kvadratmeter.

Betaler ikke

Det er mulig lederen for klima- og energiavdelingen i Bellona, Ane T. Brunvoll, har rett i at forklaringen er at det ikke er utbyggerne som skal bruke byggene. Energiutgiftene blir betalt av leietageren. Men det fritar ikke utbyggerne for å ta ansvar for å utnytte de nye mulighetene for å begrense energiforbruket.

Noe kan oppnås ved å skjerpe kravene til energibruk og kontrollen med energieffektiviserende tiltak. Men det viktigste er at arkitekter og utbyggere begynner å tenke på energisparing når de bygger nytt.

Nytenkning

Når det gjelder evne til nytenkning, kan nok bygningsindustriens folk lære noe av Think-produsentene i Aurskog. Mens resten av bilindustrien ligger nede for telling, har optimismen aldri vært større hos den norske elbilprodusenten.

I dag produseres det ti biler om dagen. Til våren trappes produksjonen opp til 22, og fra sommeren skal kapasiteten dobles – noe som vil bety en årsproduksjon på 10000 biler.

Det gjenstår å se hvilke fremtidsutsikter elbilen har. Men dagens eventyrlige utvikling bekrefter at det nok finnes en fremtid for bilindustrien forutsatt at produksjonen kan snus til mer miljøvennlige kjøretøyer.

Mer miljøvennlig drivstoff og lavere energiforbruk er to sider av samme sak.