IKKE FØR ER storoffensiven mot opprørsbevegelsen Taliban i full gang, kommer det politiske nyheter fra Nederland som kan få følger for det internasjonale engasjementet i landet. Den nederlandske regjering sprakk lørdag etter at koalisjonspartnerne ikke klarte å bli enige om nederlandske styrker skulle trekkes tilbake eller bli stående en tid til – slik både USA og NATO hadde ønsket.
Sammenbruddet i regjeringssamarbeidet betyr – etter all sannsynlighet – at rundt 2000 nederlandske soldater, som har stått i den urolige Uruzgan-provinsen i sør siden 2006, vil reise hjem i august. Til nå har 21 nederlandske soldater mistet livet, og det store tapstallet har også bidratt til de indre politiske rivninger i koalisjonen.
Opprinnelig var det meningen at Nederland skulle avslutte sitt oppdrag i 2008, men ettersom det var umulig å finne erstatning for dem, gikk Nederland med på å forlenge oppdraget i to år.
MEN DET ER LITE som tyder på at hullet etter nederlenderne kommer til å bli lettere å fylle nå, selv om NATO allerede denne uken kommer sammen til det som kalles en styrkegenereringskonferanse. Man er rett og slett på leting etter soldater, både i NATO og blant de andre landene utenfor organisasjonen som medvirker i stabiliseringsstyrken ISAF.
Dette er et alvorlig problem, og det blir ikke mindre av at Taliban har satt seg kraftig til motverge under offensiven i naboprovinsen Helmand.
Vedtaket i Nederland sender et klart signal til Taliban om at slitasjen i ISAF, der 43 land deltar, er betydelig. Det vil kunne styrke både kampmoralen hos opprørere, og fortelle vanlige afghanere at det er mindre grunn til å tro at sentralregjeringen i Kabul vil kunne gi dem den beskyttelse og utvikling de ønsker.
Guvernøren i Uruzgan sier for eksempel til BBC at nederlandsk tilbaketrekning vil kunne få store følger. Den nederlandske styrken har gjort en stor innsats for å bygge veier, beskytte innbyggerne og trene opp afghansk politi og soldater.
DEN POLITISKE VIRKNINGEN kan også bli stor innad i NATO. ISAF-operasjonen er inne i en avgjørende fase, ikke minst fordi president Barack Obama har lovet å begynne tilbaketrekning i 2011, etter den midlertidige styrkeoppbyggingen som nå er i gang. Mens NATO nå snakker om helhetlig innsats og afghanisering, vil Nederlands vedtak kunne svekke hele strategien. Selv om innsatsen dreies i retning sivil oppbygging og større vekt på afghanske styrkers evne til å føre kamp mot Taliban, er det fortsatt behov for utenlandske styrker.
Kommentarer