En samlet bokbransje raser, og mener kunnskapsministeren bruker skattepenger til å konkurrere ut forlagene.Denne saken har mange viktige sider. Dypest sett handler det om hva slags bøker elevene skal bruke i undervisningen og hvem som skal betale for dem. Men foreløpig er det kulturpolitikk og forretningsvirksomhet som står i sakens sentrum. Djupedals intensjon om å få fortgang i produksjonen av norske digitale læremidler er god, men det er liten grunn til at dette skal skje i fylkeskommunal regi. I stedet for å sentralisere den digitale lærebokutviklingen bør kunnskapsministeren gi forlagene incentiver til selv å stå for denne utviklingen.Forlagene må også ta sin del av ansvaret. I likhet med platebransjen kvier den seg for å satse på digitale produkter. Ny teknologi gjør det lettere og billigere å formidle både litteratur og musikk, og forlagene føler seg naturlig nok truet av denne utviklingen. Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet.