STATSMINISTEREN vil ha strengere regler for sykefravær. Men klok av skade har han ingen intensjoner om å rokke ved selve ordningen, eller presse en større del av kostnadene over på arbeidsgiver. Sist han forsøkte på det, sørget daværende LO-leder Gerd Liv Valle for at Jens Stoltenberg gikk på en smell han sent vil glemme. Vi forstår godt at han ikke ønsker noen reprise.
Det må imidlertid ikke være til hinder for å gå ordningen nærmere etter i sømmene. For selv om det er bred politisk enighet om at sykelønnsordningen er et velferdsgode som ikke må svekkes, er det ingen grunn til at ordningen og praktiseringen av den skal behandles som verneverdig. Snarere tvert imot. Tiden er overmoden for nytenkning.
UTFORDRINGEN ER å finne løsninger som ikke rammer enkeltgrupper hardt og urimelig. Dette gjelder blant andre kronisk syke, en stor gruppe mennesker som må regne med høyere sykefravær og kanskje også redusert arbeidskapasitet når de er på jobb. Det må være rom i norsk arbeidsliv for mennesker som ikke til enhver tid er helt på topp. Det er ikke godt for noen at mennesker som både ønsker og kan bidra i arbeidslivet, blir utestengt fordi de ikke kan yte fullt hele tiden. Arbeidslivet trenger dem, og de trenger arbeidslivet.
Vi trenger en diskusjon om den norske arbeidsmoralen, men vi skal heller ikke lukke øynene for at arbeidslivet blir stadig tøffere. Det kan bidra til at flere må kaste inn håndkleet for kortere eller lengre tid. Det er et tankekors at sykefraværet øker mest blant unge, og at psykiske lidelser er den dominerende årsak. Riktignok vil det alltid være mennesker som misbruker gode velferdsordninger, og vi ser gjerne at det etableres bedre rutiner for å avdekke dem, enten det er snakk om den enkelte arbeidstager eller leger som er for slepphendte i sin sykmeldingspraksis.
SELV OM DET ER etablert stadig nye og bedre systemer for oppfølging av sykmeldte, opplever for mange fortsatt at de befinner seg i et vakuum. De hører ingenting fra arbeidsgiver. Fastlegen vet ikke helt hva som er beste medisin, og henvisning til spesialister i sykehus tar det vinter og vår før man får respons på. Når heller ikke det lokale Nav-kontoret evner å følge opp slik de skal, er det all grunn til å spørre om ikke mange lange sykefravær kunne vært betydelig kortere. Det handler om å forhindre at mennesker blir sykmeldte, og det handler om å gjøre sykmeldingsperioden kortest mulig. Det er et ansvar som ikke bare påhviler den enkelte, men i stor grad også arbeidsgivere, helsevesenet og Nav.
Vi er overbevist om at det fortsatt er mye å hente på raskere behandling og bedre og tettere oppfølging av sykmeldte. Derfor tror vi statsministeren er på rett spor.
Kommentarer