ETTER 50 ÅR ser det nå ut til at en av de mest seiglivede konflikter i Afrika har funnet en løsning. I går var 12 internasjonale ledere vitne til at to viktige personer, Sudans visepresident Ali Osman Taha og John Garang, leder for opprørsbevegelsen SPLA, undertegnet en fredsavtale. Vitner var også flere tusen mennesker i Kenyas hovedstad Nairobi. Den kenyanske regjering var så opprømt over at avtalen endelig var i havn, at den hadde gjort undertegnelsesseremonien offentlig.Gleden og opprømtheten er absolutt forståelig. I løpet av konflikten har minst en og en halv million mennesker mistet livet, talløse andre har tapt nære slektninger, alt de eide, og ikke minst - håpet om en bedre fremtid både for seg selv og sine. Nå er håpet tent igjen etter at både omverdenen og partene selv har innsett at konflikten ikke førte noen annen vei enn ut i mer elendighet. Etter at en permanent våpenhvileavtale ble inngått nyttårsaften, kunne det virke som om fredsavtalen var en ren formalitet. Men som det heter med et gammelt ord, de siste skrittene er alltid de tyngste. Norge har vært med som tilrettelegger, og også våre forhandlere kan bevitne at det var svært vanskelig å få partene til å gå hverandre helt i møte.NÅ ER DE DER. Neste etappe kan begynne. Men også den kommer til å bli vanskelig. Gjensidig mistillit er ikke lett å overvinne, og det vil ikke bli lett å få væpnede styrker som har slåss mot hverandre i tiår, til å samarbeide. Sudans etter hvert store oljeinntekter kommer det heller ikke til å bli så enkelt å fordele, selv om avtalen er klar. All erfaring sier at det vil bli både strid og gjensidige anklager i årene fremover.ET AV DE STØRSTE problemene er den nyere konflikten i Darfur, som ikke er en del av fredsavtalen. Riktignok er det internasjonale samfunn engasjert også her, i første rekke i nødhjelp for å hindre at hundretusener av mennesker sulter i hjel eller omkommer av sykdommer. Men om denne konflikten har en annen rot enn den som nå har funnet en løsning, har den likevel visse likhetstrekk. Fredsavtalen i Nairobi viser at det er mulig å overvinne tilsynelatende uoverstigelige hindre. Håpet må være at denne erfaringen også blir tatt med nå Darfur-konflikten skal løses, og ikke det motsatte: at Darfur hindrer en gjennomføring av Nairobi-avtalen.
Kommentarer