Mest delt
Du sløser bort tre kvarter av arbeidsdagen
Det enkle hytteliv
Alt du sier og gjør, kan og vil bli brukt mot deg. Av Facebook.
Sammen, men skilt
Sultestreikens dilemma
Meninger
Publisert:
Oppdatert:
DET VAR EN LETTELSE for alle parter da de sultestreikende afghanerne avsluttet sin aksjon utenfor Oslo Domkirke sent tirsdag kveld. En 26 dager lang sultestreik er et svært dramatisk virkemiddel i en politisk kamp. De sultestreikende påfører seg selv belastninger som kan gi dem varige skader. Etterhvert som dagene gikk, ble faren for at noen av dem kunne dø, stadig større. Dermed synliggjorde afghanerne et nærmest uløselig dilemma for myndighetene i et åpent demokrati som vårt.
INGEN NORSK REGJERING kan åpne for en praksis som innbyr nye grupper til å ta i bruk sultestreik som pressmiddel for å få gjennomslag for saker eller interesser de brenner sterkt for. Men ingen norsk regjering kan heller bli upåvirket av en så langvarig sultestreik. Ansvaret for å bidra til en slutt på sultestreiken før liv går tapt, er noe en regjering ikke kan løpe fra. Regjeringen Stoltenbergs håndtering av dette dilemmaet ble vanskeligere på grunn av de politiske motsetningene mellom regjeringspartiene i asylpolitikken. For Arbeiderpartiets arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er det viktig å vektlegge at Regjeringens bidrag til å få avblåst sultestreiken ikke representerer noen endring i asylpolitikken. For SV ser det ut til å være like viktig å fremheve at partiets medvirkning i Regjeringen gjør en forskjell i asylsøkeres favør.
DETTE GIR ET UKLART BILDE av hva Regjeringen egentlig står for. Men det betyr nødvendigvis ikke at opposisjonens kritikk skyter blink når for eksempel Høyres leder, Erna Solberg, sier at Regjeringen har vaklet seg frem til et annet standpunkt enn den opprinnelig hadde. Også for Solberg som ansvarlig statsråd for innvandringspolitikken ville det ha vært grenser for hvor sterkt det var mulig å sette hardt mot hardt overfor en gruppe sultestreikende.
DET ER AVGJØRENDE at sultestreiken ikke har utløst en instruks fra Regjeringen til Utlendingsnemnda (UNE) i form av nye forskrifter for behandling av afghanernes asylsaker. Dersom noen afghanere som har fått endelig avslag på sine oppholdssøknader likevel skal få bli, må begrunnelsen være at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt forverret siden forrige gang UNE behandlet deres saker. Regjeringen har sagt at ingen vil bli tvangssendt til Afghanistan i strid med råd fra FNs høykommissær for flyktninger. Dette gir ikke grunnlag for å påstå at sultestreiken har påvirket norsk politikk på en måte som kan skape presedens for andre vanskeligstilte grupper.
INGEN NORSK REGJERING kan åpne for en praksis som innbyr nye grupper til å ta i bruk sultestreik som pressmiddel for å få gjennomslag for saker eller interesser de brenner sterkt for. Men ingen norsk regjering kan heller bli upåvirket av en så langvarig sultestreik. Ansvaret for å bidra til en slutt på sultestreiken før liv går tapt, er noe en regjering ikke kan løpe fra. Regjeringen Stoltenbergs håndtering av dette dilemmaet ble vanskeligere på grunn av de politiske motsetningene mellom regjeringspartiene i asylpolitikken. For Arbeiderpartiets arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er det viktig å vektlegge at Regjeringens bidrag til å få avblåst sultestreiken ikke representerer noen endring i asylpolitikken. For SV ser det ut til å være like viktig å fremheve at partiets medvirkning i Regjeringen gjør en forskjell i asylsøkeres favør.
DETTE GIR ET UKLART BILDE av hva Regjeringen egentlig står for. Men det betyr nødvendigvis ikke at opposisjonens kritikk skyter blink når for eksempel Høyres leder, Erna Solberg, sier at Regjeringen har vaklet seg frem til et annet standpunkt enn den opprinnelig hadde. Også for Solberg som ansvarlig statsråd for innvandringspolitikken ville det ha vært grenser for hvor sterkt det var mulig å sette hardt mot hardt overfor en gruppe sultestreikende.
DET ER AVGJØRENDE at sultestreiken ikke har utløst en instruks fra Regjeringen til Utlendingsnemnda (UNE) i form av nye forskrifter for behandling av afghanernes asylsaker. Dersom noen afghanere som har fått endelig avslag på sine oppholdssøknader likevel skal få bli, må begrunnelsen være at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt forverret siden forrige gang UNE behandlet deres saker. Regjeringen har sagt at ingen vil bli tvangssendt til Afghanistan i strid med råd fra FNs høykommissær for flyktninger. Dette gir ikke grunnlag for å påstå at sultestreiken har påvirket norsk politikk på en måte som kan skape presedens for andre vanskeligstilte grupper.
Siste fra seksjon
-
EU langt fra en løsning
25 mai 2012 14:08


Kommentarer