Sviende DNB-nederlag

Dommen en stor og gledelig seier for norske forbrukere.

EN KNUSENDE SEIER for småspareren Ivar Petter Røeggen og et sviende nederlag for storbanken DNB. Det ble resultatet etter seks års behandling i klagenemnd og rettsapparat.

I en enstemmig dom slår Høyesterett fast at banken ikke overholdt sin opplysningsplikt da Røeggen ble invitert til å investere i såkalte sammensatte, eller strukturerte spareprodukter i 2000. Banken tegnet ifølge Høyesterett et ensidig bilde av fortjenestemulighetene. Grunnleggende forutsetninger for investeringen sviktet.

Landets høyeste domstol konkluderer med at den inngåtte avtalen var i strid med avtalelovens krav til god forretningsskikk.

I dommen peker Høyesterett på at det prospektet banken la frem for Røeggen, inneholdt konkrete feil, blant annet om aksjemarkedets utvikling for at Røeggen skulle få fortjeneste. Men det er ikke alene på grunn av disse feilene at banken felles. Dommen kritiserer slagsiden og ensidigheten i informasjonen og løfter frem bankens ansvar som den profesjonelle part.

DETTE POENGET er helt sentralt. Vektleggingen av bankens opplysningsplikt er avgjørende for den betydning Røeggen-dommen vil få for de nesten 2000 småsparerne som har rettet krav mot norske banker. Andre banker som har solgt tilsvarende produkter, vil ikke kunne gå fri selv om tabeller og beregninger er feilfrie. Det avgjørende er om informasjonen har vært fullstendig, nøktern og realistisk.

Avtalen var i seg selv ikke ulovlig, mener Høyesterett. Det er markedsføringen av den, innsalget overfor en småsparer, som gjør den ulovlig. Eller som en tilfreds forsvarer John Christian Elden sier det: "Det er fortsatt lov å selge gråstein. Men det er ikke lov å selge gråstein og si at det er gull."

DOMMEN ER en stor og gledelig seier for norske forbrukere. Høyesterett drøfter inngående skjevheten i kunnskap og kompetanse når en storbank inngår avtaler med småsparere og uerfarne investorer. Det er nettopp mangel på balanse som gjør at det må stilles strenge krav til banken, og her er dommen er krystallklar: "Ved salg av risikopregede og komplekse produkter til ikke-profesjonelle investorer, må banken forsikre seg om at kunden forstår innholdet i den handelen han begir seg inn på."

Forbrukerrådet vil granske formuleringene med lupe. Det er det all grunn til.

DNB GIKK til slutt på et dundrende tap i Røeggen-saken. Lenge har det vært klart at banken etisk sett har ligget tynt an, for overfor Røeggen og andre småsparere har den drevet med noe som grenser mot lureri. Risikoen banken tok, var liten sammenlignet med kundens. Røeggens muligheter for fortjeneste ble redusert ved at investeringen var lånefinansiert, stikk i strid med det inntrykket banken ga.

Nå viser det seg at banken ikke bare har trådt over etiske grenser, men også juridiske. Det må få konsekvenser både for DNB og finansnæringen forøvrig.

DNBs advokat Anders Ryssdal prøver å ta brodden fra dommen ved å si at informasjonskravet er strengere i dag enn i 2000. Men hovedpoenget i Høyesteretts dom er jo at banken brøt loven slik den var utformet på det tidspunkt Røeggen gjorde sin investering.

Det er et topplederansvar å sørge for at banker og andre finansinstitusjoner opererer - ikke bare på rett side av lover og etiske retningslinjer, men med god avstand til slike grenser. På bakgrunn av hvordan DNB har ridd kjepphester i Røeggen-saken, sitter vi i dag, etter den knusende dommen i Høyesterett, med sterk tvil om banken er seg sitt etiske og juridiske ansvar bevisst.

EN SLIK TVIL kan DNB ikke leve med. Finansnæringen er avhengig av tillit. Vi forventer at banken nå markerer hvordan den tilliten skal gjenvinnes.

 

Siste fra Leder

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer