Det er dessverre langt igjen til løftene fra verdens rikeste nasjoner, avlagt med brask og bram i den skotske byen Gleneagles i 2005, blir oppfylt. Da sa G-8 landene, USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan, Canada og Russland at de ville øke sine bidrag til verdens fattigste med 50 milliarder dollar innen 2010. En viss økning har det vært, men langt fra i den størrelsesorden. FN har i en ny rapport påpekt at G-8 må øke bistanden med 18 milliarder dollar pr. år i de to årene som er igjen til målet.Bare fem land i verden, Norge, Nederland, Luxembourg, Sverige og Danmark, har kommet over FNs retningslinjer om at 0,7 prosent av brutto nasjonalproduktet skal gå til u-hjelp. Det virker også som om hjelpeviljen avtar. Etter en positiv periode fra 1997 og frem til 2006, har u-hjelpen faktisk sunket, ikke økt.Nå må det et krafttak til, sier FN. Hvis ikke, vil de såkalte tusenårsmålene forbli en ønskedrøm. De ble vedtatt i år 2000, og tok sikte på å halvere ekstrem fattigdom, sikre utdannelse for alle barn og gjøre et krafttak mot AIDS-epidemien innen 2015. Riktignok er det gjort endel fremskritt. Men som med alle andre gode og langsiktige mål virker det som om innsatsen blir svakere etterhvert. Verdens rike lang klarer liksom ikke å tenke og handle langsiktig, det er de kortvarige og akutte kriser som hele tiden får oppmerksomheten. Det er kortsynt. Hvis ikke de underliggende, store problemer løses, vil det bare bli enda flere akutte kriser.