I gårsdagens redegjørelse problematiserte han utenforskapet så til de grader at bare konklusjonen manglet - at Norge snarest mulig bør bli medlem av EU. Men den konklusjonen kommer selvsagt aldri fra en regjering som er tuftet på at Norge skal fortsette som EØS-land, men ikke søke medlemskap. Slik må det nødvendigvis være når to av regjeringspartiene er klare motstandere av medlemskap, mens det tredje ikke kan tenke seg å løsrive Norge fra EØS-samarbeidet så lenge medlemskap er uaktuelt.Det kan heller ikke flertallet av det norske folk. En meningsmåling i Bergens Tidende viser at 58 prosent ville ha stemt ja og 23 prosent nei hvis det hadde vært en folkeavstemning om vår EØS-tilknytning. 53 prosent av de samme velgerne ville ha stemt nei til medlemskap i EU, mens 35 prosent ville ha stemt ja.DISSE TALLENE illustrerer hvor motsetningsfylt nordmenns oppfatning av landets forhold til resten av Europa er. I et folk som går mot EU-medlemskap blant annet fordi flertallet mener det er for stort demokratisk underskudd i EU, har flertallet få betenkeligheter med at Norge har en tilknytningsform som påfører oss de fleste av medlemskapets forpliktelser, men fratar oss muligheten for medbestemmelse. Støres hovedpoeng i går var nettopp at det blir stadig mer krevende å ivareta norske interesser overfor et EU som er i ferd med å samle 27 land til én stemme. Vi har ingen rett til å komme høyere opp på innflytelseslisten enn nummer 28.UTENRIKSMINISTEREN illustrerte Norges dilemma på en avslørende måte da han pekte på at den indre demokratiseringen i EU, som blant annet gir seg utslag i større makt til Europaparlamentet, gjør det enda vanskeligere for Norge å vinne frem med sine synspunkter. Det han ikke sa, men som ligger der som en latent problemstilling, er hva som kan skje med hele EØS dersom de tydelige tegnene til ny medlemskapsdebatt på Island, skulle føre til at Norge og Liechtenstein blir igjen alene som EØS-land.NEI TIL EU har foreslått en omfattende utredning av hvilke følger EØS-avtalen har hatt for Norge siden 1994. Det forslaget støtter vi - ikke fordi vi, som Nei til EU, tror at en slik utredning vil vise at Norge er bedre tjent med en tosidig handelsavtale, men fordi den kan gi en god mulighet for å starte en ny og mer realistisk debatt om Norges forhold til resten av Europa.