Kulturminister Trond Giske har etter lang betenkningstid kommet til at han ikke vil anke kjennelsen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at det norske forbudet mot politisk TV-reklame er en krenkelse av ytringsfriheten.
Det er bra. En anke ville med stor sannsynlighet ha ført til et nytt nederlag for Regjeringen.
Forbudet mot politisk reklame på TV er ikke bare problematisk hva angår ytringsfriheten. Det er også håpløst å forsvare i en tid da det er fritt frem for slike reklame, ikke bare i aviser, men også på Internett. Giske forsøker imidlertid å omgå kjennelsen fra menneskerettighetsdomstolen. Han opprettholder reklameforbudet, men instruerer i stedet NRK om å legge til rette sine valgsendinger slik at også mindre partier slipper til. Instruksen kommer i form av en tilføyelse i NRK-plakaten, der det heter at «samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen.»
Selv om begrepet «en viss størrelse» kan være gjenstand for tolkning, er en slik instruks et uakseptabelt inngrep i NRKs redaksjonelle frihet. Det er derfor helt på sin plass når kringkastingssjef Hans Tore Bjerkås slår fast at endringen i NRK-plakaten ikke vil bety noe for NRKs valgdekning eller hvem som får delta i valgdebattene. En kringkastingssjef kan naturligvis ikke la seg bruke i et slikt lureri som kulturministeren har lagt opp til i denne saken.
