Den Norske Helsingforskomité retter i en fersk rapport knallhard kritikk mot Norge for behandlingen av romanifolket og taterne gjennom mange tiår. Fakta og dokumentasjon må på bordet gjennom en uavhengig gransking, krever Helsingforskomiteen.
En kan ikke få rettet opp tidligere tiders overgrep, og alle slags feilgrep påkaller ikke en sannhetskommisjon. Men i dette tilfellet er en slik uavhengig gransking påkrevd og nødvendig.
Helsingforskomiteen mener norske myndigheter gjorde seg skyldig i minst 25 tilfeller av tvangssterilisering etter at Norge hadde sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. 400 barn ble tatt bort fra sine foreldre som ledd i den norske politikken overfor romanifolket. Slike konvensjonsbrudd må frem i lyset i et land som holder en høy profil i kritikken av andre lands krenkelser av menneskerettighetene.
Undertrykkelsen av romanifolket var åpenbart rasistisk motivert, selv om den ifølge Helsingforskomiteen ikke kan betegnes som en forbrytelse mot menneskeheten i juridisk forstand. Men overgrepene var ledd i en systematisk og skremmende tenkemåte, og dette er den viktigste grunnen til at de bør dokumenteres og gjennomgås av en granskingskommisjon.
En slik gransking vil dessuten tydeliggjøre de helt vesentlige forskjellene på assimilering og integrering. Det kan bli en smertefull klargjøring, men desto mer nødvendig i en tid da det norske samfunn blir stadig mer flerkulturelt.
