OPPOSISJONEN MOBILISERTE kraftig før fredagens valg i den islamske republikken Iran, men likevel virker det som om Irans sittende president, Mahmoud Ahmadinejad, har vunnet en klar seier.

Vi kan ikke utelukke at valgfusk har forekommet. Men Ahmadinejads forsprang er likevel såpass klart at det ser ut som om velgernes votum har gått til ham.

VI BEKLAGER DYPT at reformkreftene ikke var mer fremtredende i valget, til tross for stor valgdeltagelse. Men med en stemmeandel på 32 prosent til reformvennlige Mir-Hussein Mousavi, er hans tilhengere ikke en liten gruppering, men en folkebevegelse som Ahmadinejad vil kunne få problemer med å overse. Valgkampen viste hvilken trykkoker landet er. 30 år etter den islamske revolusjonen krever et stort mindretall av befolkningen løsere tømmer og mer kontakt med resten av verden.

Iran er et demokrati, men et spesielt demokrati. Den åpne debatten er begrenset og hindres med brutale metoder.

OG DE FROMME og fattige delene av befolkningen stemmer på Ahmadinejad. Også de lider under brudd på menneskerettighetene. Men nesten like mye lider de under dyrtiden landet er inne i.

Og om Irans atomprogram skremmer resten av verden, er det liten tvil om at presidenten gjennom programmet har gitt det iranske folk både selvtillit og en følelse av stolthet.

Presidentvalget er et tilbakeslag for de av oss som håper at Obamas utstrakte hånd skal bli tatt imot av et utvidet Midtøsten.

Men det er vanskelig å kritisere et folk i valg, og verdens største sjiamuslimske land vil det annerledes.

Hvis valgresultatet viser seg å stemme og dersom valget har foregått uten for stor grad av manipulasjon, er det nå verdenssamfunnets oppgave å finne ut hvordan vi kan leve med Mahmoud Ahmadinejad og hans holdninger i fire år til.

Uansett hvem som blir valgt til president i et land som Iran, er vi nødt til å forholde oss til vedkommende.

VI ER BLANT dem som tror at det må finnes metoder slik at vi kan ha en form for samkvem, også med Ahmadinejad. Om ikke av andre årsaker, så for at Irans atomvåpenprogram kan komme inn i kontrollerbare former. Ikke minst derfor må vi fortsette bestrebelsene på å finne fora som kan fungere slik at det til slutt vil bli mulig å gå dialogveien.