ELDREOMSORGEN er i ferd med å bli et av de viktigste temaene i valgkampen. Det er bra. Ikke bare er de uløste problemene store i deler av eldreomsorgen i dag. Økningen i antall eldre i løpet av de neste 10-20 årene blir så stor at planleggingen må ta til nå.

Arbeiderpartiet har gjennom sine løfter om lovfestede rettigheter og 12000 flere ansatte i eldreomsorgen forsøkt å ta initiativet på et område hvor Fremskrittspartiet ofte har fått god uttelling. Nå får vi også en kappestrid blant regjeringspartene. Arbeiderpartiets løfte er utilstrekkelig, sier parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Derfor plusser Senterpartiet på 3000 og lover 15000 nye ansatte.

Dette er i og for seg greit. Men det ligner for mye på «tenk på et tall». Det er virkemidlene og prioriteringen i forhold til andre mål som er viktigst.

DERFOR ER HELLER IKKE Arbeiderpartiets løfte om å forankre eldres krav på en verdig behandling i lov og forskrift spesielt imponerende. Her har Fremskrittspartiet rett når partiet peker på faren ved å lovfeste rettigheter som kommunene må innfri, men hvor det ikke finnes statlige sanksjonsmuligheter.

Fremskrittspartiets linje – å overføre ansvaret for eldreomsorgen til staten – høres i utgangspunktet mer logisk ut. Men å overføre et satsingsområde til staten, skaper ikke ressurser. Partiet gjemmer seg bak en antagelse om at det åpenbarer seg en Sareptas krukke hvis staten overtar oppgaver fra kommunene.

Kommunenes ansvar omfatter viktige samfunnsoppgaver som eldreomsorg, grunnskole, barnehager og SFO. Dessverre går rikspolitikeres behov for å vise handlekraft på disse områdene svært ofte på bekostning av det kommunale selvstyret og lokaldemokratiet. Det fører til en form for fremmedgjøring som øker velgernes avstand til hele det politiske systemet.

BEHOVENE VIL etterhvert bli enorme. I en ny bok som ble presentert i Dagbladet i går, skriver førstelektor Runar Bakken at behovet for ansatte i kommunal omsorg og pleie vil mer enn dobles frem til 2025. Med videreføring av dagens skjeve kjønnsfordeling trengs 40 prosent av jentekullene innen denne sektoren.

Tallene kan sikkert diskuteres. Men dimensjonene er uansett slik at vi trenger en grunnleggende diskusjon om organisering av eldreomsorgen, rekruttering og lønnsnivå. I en slik sammenheng blir en løsrevet diskusjon om 12000 eller 15000 flere ansatte i neste stortingsperiode lite meningsfylt. Slike utspill viser snarere at utfordringene som ligger foran oss, foreløpig ikke blir møtt med tilstrekkelig alvor.