EØS- en politisk sovepute

DE SISTE FEMTEN

årene har EØS-avtalen vært brukt som argument for at Norge ikke behøver en grundigere debatt om vårt forhold til EU. Den har fungert som et mantra som har hindret en Europa-debatt i like dynamisk utvikling som vår egen verdensdel selv er inne i.

Det finnes gode grunner for at det er blitt slik. Etter Norges EU-nei i 1994 var samtlige toneangivende politikere opptatt av å putte EU-saken i den politiske møllposen for en god stund. Det er det ingen grunn til å kritisere dem for. Samtidig var det, den gang som nå, viktig å ha på plass et avtaleverk som regulerte vårt forhold til EU.

Slik ble EØS-avtalen et eksempel på politikk som det muliges kunst.

Men det er lenge siden vi har diskutert hvor god den i det lange løp er for Norge. Svakhetene ved avtalen har vært holdt utenfor debatten. Det har på mange måter vært nok for oss å slå fast at den er god – i alle fall god nok.

DET ER DETTE BILDET

som nå stadig oftere slår sprekker. Thorbjørn Jagland har gjentatte ganger tatt opp demokratiunderskuddet EØS-avtalen representerer. Flere og flere målbærer bekymring for et system som hele tiden pålegger oss nye lover, ordninger og forskrifter – uten at vi er en del av beslutningsprosessen. Det gjør ikke saken bedre at vi opptrer som den bortimot flinkeste gutten i klassen når det gjelder å implementere nye EU-direktiver.

Notatet fra Norges EU-ambassadør – offentliggjort i gårsdagens utgave av Aftenposten – bekrefter at det er all grunn til uro over hvordan EØS-avtalen i virkeligheten fungerer. Noen kaller hennes rapport en «krisemelding», andre bruker ord som «bekymringsfullt» om de trekk Oda Helen Sletnes beskriver.

DET VIKTIGE

er imidlertid at ambassadørens rapport slår nye sprekker i myten om at EØS-avtalen fungerer så godt for landet vårt. Det var nok på høy tid – altfor lenge har avtalen fungert som en effektiv politisk sovepute.

I kommende stortingsperiode står en EØS-debatt allerede på agendaen. Vi har få illusjoner om at den vil resultere i en ny EU-debatt, men vi har forventninger om at den vil føre til en grundig debatt om vi fortsatt kan basere vårt forhold til EU på EØS-avtalen.

Om ikke annet så forventer vi dette fordi det er stadig mer åpenbart at dagens EØS-avtale ikke lenger er det effektive politiske verktøy den en gang var.

Et dynamisk EU i rivende utvikling er selvfølgelig hovedgrunnen til dette. Noe EU-ambassadørens rapport viser med all ønsket tydelighet.