DEN NYTILTRÅDTE riksantikvar Jørn Holme roper varsku i Bjørvika. Foran restene av den gamle middelalderbyen vil det om få år være en mur av bygninger som bryter nesten all kontakt med både fjorden, Christian IVs by og Akershus slott.

Holme oppfordrer innstendig Oslo kommune og de statlige eiendomsaktørene til å tenke seg om en gang til. Utbyggingen vil usynliggjøre historien i stedet for å tydeliggjøre den.

SOM HOLME SA sa i sitt poengterte foredrag mandag: Byutvikling er ikke bare et kulturminnefelt, men også et kulturminefelt. Sterke interesser står mot hverandre, byplanmessige, arkitektoniske, økonomiske, politiske. Men Holme tramper likevel og med velberådd hu ut i minefeltet på dette sene tidspunkt i prosessen fordi han mener vitale verdier står på spill. Det fortjener han honnør for.

Dessuten har han skjønt at deler av Bjørvika-utbyggingen har svak politisk bærekraft. Planer ble banket gjennom fordi dagens Bjørvika fremsto som så rotete og utrivelig at all endring ville være til det bedre. Alle bifalt planene om å få gjennomgangstrafikken under bakken, men politikerne har vært nølende og vinglete i forhold til arealutnyttelse og byggehøyder.

DERFOR HAR POLITISKE rundkast skjemmet prosessen. Byrådslederkandidat Rune Gerhardsen gikk opp som en løve og ville forkaste hele den såkalte Barcode-rekken før kommunevalget i 2007. Et år senere falt han ned som en skinnfell og var med på å vedta Barcode-byggene med minimale justeringer.

Riksantikvaren, derimot, behøver ikke drive mislykket stemmefiske. Utspillet hans handler om noe mer enn å få blest om en vanligvis lavmælt og forsiktig institusjon. Holme har innsett at utbyggingen mellom middelalderparken og Bispevika, med bygninger på opptil 14 etasjer, har fått lite oppmerksomhet i Bjørvika-debatten, samtidig som konsekvensene blir fatale.

DERFOR STØTTER VI hans oppfordring om tenkepause. Dette er ikke bare en omkamp, for minst én viktig forutsetning kan endre seg: Nye utredninger som inngår i Regjeringens beslutningsgrunnlag, har gjort det langt mindre sannsynlig at et nytt kulturhistorisk museum bygges ved middelalderparken, slik Oslo kommune har lagt opp til. Hvis museet i stedet blir bygget på Bygdøy, frigjøres arealer nettopp i det området Holme retter søkelyset mot. Dermed må det også være mulig å se med nytt blikk på bygningsmassen som stenger middelalderparken inne.

BJØRVIKA-UTBYGGINGEN skal åpne Oslo mot fjorden, men den må også åpne byen mot sin egen historie. Det er dette riksantikvaren minner oss om, og derfor trekker han i nødbremsen. Før kranene svinger bygningselementene på plass.