REGJERINGEN hadde mye å være stolt av, og mye å bekymre seg for, da Stortinget i går vedtok rammene for statsbudsjettet for neste år. Statsminister Jens Stoltenberg kunne konstatere at hans løfte om at Norge skulle komme seg gjennom krisen med Europa laveste ledighet, er oppfylt. Selv om de økonomiske forutsetningene er bedre i oljerike Norge enn i kanskje noen annet europeisk land, er dette ingen selvfølge. En registrert ledighet på 2,6 prosent, mens nabolandet Sverige opererer med bortimot 10 prosent, er tydelige tall. Men Stoltenberg hadde også tunge bekymringer på lager.

MED GOD GRUNN advarte han sterkt mot å tro at finanskrisen er over. Den store gjelden i USA og mange europeiske land kan utløse nye kriser som også kan ramme vårt land.

Derfor var det helt nødvendig at statsministeren og finansminister Sigbjørn Johnsen varslet innstramninger i den offentlige pengebruken når tidene blir bedre. Johnsen har helt rett når han sier det må til harde tak for å sikre at våre barn og barnebarn får nyte godt av en like god og trygg velferdsstat som det store flertall i dagenes voksengenerasjon kan glede seg over.

DESSVERRE frykter vi at den rødgrønne flertallsregjeringen ikke har den politiske styrke som skal til for å håndtere denne vanskelige utfordringen. Biodieselavgiftssaken vitner om et kollegium som er mer preget av oppløsning enn av samhold. Når Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen sier rett ut fra Stortingets talerstol, at Regjeringen ville gå av dersom han selv og én annen rødgrønn representant stemte mot å oppheve avgiftsfritaket for biodiesel, og statsministeren ikke gjør noe forsøk på å benekte det, avsløres det en atmosfære av maktmisbruk og manglende politisk gangsyn innad i regjeringskollegiet.

STATSMINISTEREN viser også en kritikkverdig mangel på respekt for Stortinget når han forsøker å lansere en formulering fra klimaforliket med tre opposisjonspartier som en nyhet, for å lokke sine regjeringspartnere med på avgiftsferden. Men det er ikke bare opposisjonen som er misfornøyd. Stemningen på regjeringssiden er betent. Mens Arbeiderpartiet beskylder regjeringspartnerne for ikke å stå fast på det Regjeringen er blitt enige om, snakker Sp-ere og SV-ere om at Aps gamle maktarroganse har slått ut i full blomst etter valgseieren.

Slik ter en regjering seg når en avgift som neste år gir en inntekt på 180 millioner kroner, og som er klimapolitisk omstridt, får lov til å overskygge de virkelig store utfordringene både av økonomisk og klimapolitisk art. Det er ikke noe pent syn.