«Ringer i vannet eller dråper i havet?» er spørsmålet i tittelen på en ny rapport fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) om sammenhengen mellom norsk bistand og økonomisk utvikling. Svaret er, ikke overraskende, litt av begge deler.

Norge bruker hvert år mer enn 25 milliarder kroner på bistand. Rundt en tredjedel går til utvikling i fattige land. I den store sammenheng er ikke Norges bidrag spesielt tungt, men det er likevel viktig. Rapporten peker helt riktig på at det ikke er størrelsen, men bruken av midlene som betyr mest.

Nettopp derfor ville det vært bra om tonen i rapporten hadde vært mindre forklarende og redegjørende og mer selvkritisk. Vi blir fortalt at mye er vellykket, og det er forhåpentlig riktig. Men vi får også vite at resultatene noen ganger er «mer varierte enn ønskelig», som på NORAD-språket betyr at det iblant går riktig dårlig.

2009 er tredje år på rad at NORAD presenterer en rapport som ser nærmere på resultatene i en bestemt sektor av bistanden. Disse rapportene er blitt et nyttig bidrag til å heve saklighetsnivået i debatten.

Diskusjonen om Norges bistand har gjennomgått en modningsprosess. Den tid er forbi da skeptiske holdninger ble ansett som upassende, fordi dette nærmest var å trekke hjelpens gode hensikter i tvil.

Det er både riktig og viktig at kritiske spørsmål fortsatt blir stilt. Så får det heller være at resultater ofte er vanskelige å måle. Det må gjøres likevel.