RIKSANTIKVAR Jørn Holme høster storm med sitt nye Bjørvika-utspill, der han krever redusert byggehøyde foran middelalderparken dersom det nye Munch-museet blir så høyt som planlagt.

Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen anklager Holme for myndighetsmisbruk og hevder Riksantikvaren vil true frem endringer i en vedtatt reguleringsplan. Administrerende direktør Paul E. Lødøen i utbyggerselskapet Oslo S Utvikling karakteriserer utspillet som uhørt og forventer at man forholder seg til den vedtatte reguleringen. Han varsler erstatningskrav dersom selskapet ikke får bygge ut så store arealer som det er blitt forespeilet.

DET BEGGE OVERSER, er at Oslo kommune selv har skapt den situasjonen Holme nå utnytter i sin høyprofilerte kampanje for tenkepause i Bjørvika. Ved å gå inn for et ruvende, 14-etasjers Munch-museum ytterst på Paulsenkaia bryter kommunen med det som er en overordnet føring i sin egen reguleringsplan, nemlig at bygningene inn mot sporene ved Oslo S skal være de høyeste, med nedtrapping ut mot sjøkanten.

HVORFOR SKAL reguleringsplanen for det såkalte Kongsbakke-kvartalet ved middelalderparken være hellig når kommunen selv bryter med reguleringsplanens prinsipper et steinkast unna?

Andre reaksjoner på Holmes utspill illustrerer til fulle at hverken Folke Fredriksen eller Lødøen har noe godt svar på dette spørsmålet. Både Venstre og Arbeiderpartiet åpner nå for å redusere Kongsbakken.

Dermed er det igjen dokumentert at store deler av Bjørvika-utbyggingen har svak politisk bærekraft. Planen ble banket gjennom fordi dagens Bjørvika fremsto som så utrivelig at all endring ville være til det bedre.

I TILLEGG får man demonstrert svakhetene ved noen av de siste års forvaltningspolitiske reformer, der det administrative handlingsrom er utvidet på bekostning av politisk styring. Politisk ledelse avgir makt til halvoffentlige selskaper som arbeider etter markedslignende prinsipper, samtidig som politikerne blir sittende med det overordnede ansvaret til slutt. De får svekket styring over premissene for de avgjørelsene de skal fatte, med nøling og omkamper som resultat.

Vi mener Jørn Holme fortjener honnør for at han roper et kraftig varsku i Bjørvika. Utbyggingen truer med å usynliggjøre helt sentrale deler av hovedstadens og dermed nasjonens historie.

KOMMUNEN KAN IKKE imøtegå en kampvillig og institusjonsbevisst riksantikvar ved å vise til reguleringsplaner som kommunen selv har uthult betydningen av. Dette våpenet er ikke skarpt lenger.

En uavklart museumskabal kan dessuten skape nytt handlingsrom. Her er ingenting avgjort selv om Folke Fredriksen prøver å gi inntrykk av det.