KAN DET være rasisme, spekulerer mediene etter et basketak mellom ambulansetjenesten, politiet og en familie som hadde tilkalt ambulanse da et kvinnelig familiemedlem ble syk i sin leilighet på Tøyen i Oslo. Kvinnen døde. De pårørende mener dødsfallet skyldes at ambulansen ikke kom raskt nok.

Vi kjenner ikke alle detaljene i denne saken, og kan derfor ikke trekke noen entydig konklusjon. Likevel er det på sin plass å advare mot rasismeanklager.

MED SAKEN om Ali Farah i minnet, er det all grunn til å besinne seg. Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken, og ambulansen som kom, nektet å ta ham med seg fordi de to ambulansesjåførene følte seg truet. De pårørende stemplet raskt saken som rasistisk motivert. Pressen, statsråder, politikere og andre nølte ikke med å fyre opp under rasismepåstandene. Senere er det slått fast at saken hadde lite med rasisme å gjøre, men at det ble gjort en medisinsk feilvurdering av de to ambulansesjåførene. Saken genererte et fiendebilde mot ambulansetjenesten, spesielt fra miljøer med fremmedkulturell bakgrunn.

Deler av loggen med samtalene mellom AMK og de pårørende, og også kommunikasjonen mellom AMK og politiet i saken om den avdøde kvinnen, er offentliggjort. Det finnes ikke spor der som gir grunnlag for påstander om rasisme. Når en av de aktuelle ambulansesjåførene i denne saken selv er av pakistansk opprinnelse, er det dessuten vanskelig å tenke seg.

LOGGEN VISER derimot en språkbruk fra de pårørendes side, som de fleste ville oppfattet som både truende og krenkende. Da har AMK klare rutiner som sier at politiet skal tilkalles før ambulansetjenesten går inn. Derfor sto ambulansen rundt hjørnet for kvinnens bolig inntil politiet ga klarsignal.

Spørsmålet blir uansett om profesjonelle helsearbeidere som AMK-ansatte og ambulansesjåfører må se gjennom fingrene med språkbruken de her ble utsatt for. At de med sin faglige bakgrunn må vite at mennesker i krise ikke alltid opptrer rasjonelt.

VI FORVENTER profesjonalitet i alle ledd i helsetjenesten. Det innebærer også stor takhøyde og toleranse. Om AMK og ambulansesjåførene har opptrådt kritikkverdig i så måte, gjenstår å se.

Det fremstår imidlertid som svært underlig at familiens advokat, som så skråsikkert uttalte at han skulle offentliggjøre hele loggen så snart han fikk den, nå ikke lenger er så opptatt av nettopp det.

Det får oss til å lure på hva som er sagt og som vi ikke får høre. Når familiens advokat i går ettermiddag sier til nettavisen at familien angrer og beklager at situasjonen kom ut av kontroll, tyder mye på at det vi ikke får høre neppe taler til familiens fordel.