AFTENPOSTEN rettet i helgen et avslørende søkelys mot den strenge sosiale kontrollen som foregår på Grønland i Oslo. Intetanende personer kan oppleve å bli skjelt ut av fremmede fordi de spiser under den muslimske fastemåneden ramadan. Et homofilt par blir angrepet og sparket fordi de leier hverandre på gaten. Unge jenter kan bli trakassert av menn som misliker at de går i vestlige klær.

Dette er dypt foruroligende eksempler på hva personer på Grønland, et kulturelt og sosialt senter for mange innvandrere, kan oppleve i dag. Mobbing må bekjempes om den finner sted i familien, i skolen, arbeidslivet eller ute på gaten. Det gjelder selvfølgelig også den form for mobbing som skjer i en religions navn, og som overgriperne vil prøve å rettferdiggjøre ved at det egentlig er mobbeofferet som bryter regler og normer.

«Jeg liker det ikke. Dette er en muslimsk bydel», skal mannen ha sagt som sparket det homofile paret.

GRØNLAND ER IKKE noen muslimsk bydel i noen annen forstand enn at det bor mange muslimer der. Et selvbestaltet, privat moralpoliti er like uakseptabelt der som noe annet sted. Også etniske nordmenn begår hatkriminalitet mot homofile, men denne kriminaliteten kommer ikke i noe mer forsonlig lys ved at det er muslimer som begår den.

Personer på Grønland kan bli utsatt for ulike typer overgrep, fra tilsynelatende uskyldige bemerkninger til grov hets og fysiske angrep. De glidende overgangene gjør det vanskelig både å skjønne hva slags fenomen dette er, og hvordan mottiltak skal utformes.

HARDE KONTROLLMEKANISMER er selvsagt ikke ukjent i andre lokalsamfunn heller. Det som virkelig er foruroligende på Grønland, er at det gjør seg gjeldende en likegyldighet fra storsamfunnets side fordi problemene oppfattes som «interne», som konflikter mellom innvandrere som ingen andre behøver bry seg med.

Det er bra at inkluderingsminister Audun Lysbakken stempler den sosiale kontrollen på Grønland som uakseptabel, men når så vi en statsråd ta et kraftfullt initiativ mot religiøst motivert mobbing på linje med de anti–mobbekampanjer vi har hatt i skole og arbeidsliv?

INNVANDRERMILJØENE må selv ta tak i problemene. Derfor er det oppløftende at Senaid Kobilica i Islamsk Råd Norge nå oppfordrer imamene til å ta saken opp i fredagsbønnen.

Men heller ikke majoritetsbefolkningen kan lukke øynene for problemene i en misforstått toleranse for en «annerledes kultur». Personer som bor og ferdes på Grønland skal ikke måtte tåle trakassering som det ville blitt slått ned på andre steder. Moralpolitiet styrker ikke, men saboterer i realiteten det etniske mangfoldet som er blitt denne bydelens særmerke.