DET ER TRIST å registrere at tilbudet til psykisk syke nok en gang blir karakterisert som mangelfullt av Helsetilsynet. I Tilsynsmeldingen for 2009 som ble lagt frem i går, får distriktspsykiatriske sentra (DPS) på pukkelen.

Disse sentrene skal være selve limet i tilbudet til psykisk syke, og er helt avgjørende for å realisere kongstanken om at flest mulig med psykiske lidelser skal behandles så nært hjemmet som mulig.

NEDLEGGELSE AV stadig flere institusjonsplasser har som forutsetning at DPS-ene kan gi pasientene et godt tilbud. Slik er det ikke i dag, og det er pasientene som står igjen med svarteper. Mye tyder på at sentrale sengeplasser er bygget ned før det er etablert gode nok tilbud lokalt. Samtidig avdekkes det store forskjeller på kvaliteten ved de DPS-ene som er etablert.

Det kan være mange årsaker til at det svikter. Men går man inn i de enkelte tilsynene og funnene fra dem, er det vanskelig å se gode unnskyldninger for det mangelfulle tilbudet. Det handler om mangel på rutiner, mangel på systemer for faglig tilfredsstillende vurderinger av nye pasienter, mangel på oppfølging og mangel på adekvat journalføring.

DETTE KAN vanskelig bortforklares med mangel på psykiatere og psykologer, stort arbeidspress og for lite penger. Det er alvorlig når psykisk syke som henvises til spesialister, ikke blir vurdert av psykiater eller psykolog, når akutte henvisninger ikke vurderes fortløpende, og når henvisninger fra fastlegene blir avvist fordi mottager på DPS mener henvisningen er mangelfull.

Det er rett og slett ansvarsfraskrivelse hvis man da ikke kontakter henvisende lege for mer informasjon. Det finnes heller ingen unnskyldning for at pasientjournaler ikke skrives i samsvar med lover og regler. Det ser ut til å svikte både i arbeidet enkelte helsearbeidere utfører, og i måten arbeidet er organisert på.

MEST ALVORLIG er det at nesten ingenting er rettet opp etter at tilsynet ga den samme kritikken i 2008. Det tyder på en unnlatelsessynd fra lederhold som kan bli fatal. Det er uforståelig at ledere ikke tar grep når vår øverste tilsynsmyndighet påpeker feil og mangler.

Det er alvorlig nok at lover og regler blir neglisjert. Mer skremmende er likevel den holdning lederne viser overfor pasientene ved ikke å lære av sine feil og ta umiddelbare grep. Psykisk syke har sjelden overskudd til å kreve sin rett. De er prisgitt menneskene som er satt til å hjelpe dem. Da må de som sliter, og har lovfestet rett på hjelp, kunne stole på at hjelperne gjør sitt ytterste. Tilsynsmeldingen sender deprimerende signaler til pasienter og pårørende.