I GÅR DRO kunnskapsminister Kristin Halvorsen i gang rekrutteringskampanjen Gnist som skal pågå frem til fristen for å søke lærerutdanning utgår i midten av april. Målet er at flere skal oppfatte læreryrket som attraktivt og viktig, og at søkernes kvalifikasjoner øker.

KAMPANJEN er avgjort på sin plass. Behovet for å gjenreise læreren som ressursperson og rollemodell har stått sentralt i skoledebatten i flere år.

Denne rekrutteringskampanjen, som også Utdanningsforbundet, LO og flere andre organisasjoner stiller seg bak, har særskilt betydning i år. Fra kommende høst kan studentene for første gang velge hvilke skoletrinn de ønsker å undervise i. Etter vårt syn er tiden overmoden for denne mer differensierte lærerutdanningen, og vi tror reformen vil bidra til faglig sterkere og mer motiverte lærere.

IDET STARTSKUDDET går for rekrutteringskampanjen, kan Kristin Halvorsen også notere seg en oppmuntring fra opinionen. Læreryrket oppfattes i dag som viktigere og mindre kjedelig enn på samme tidspunkt i fjor, ifølge en undersøkelse fra Mediacom og TNS Gallup. Yrket oppfattes også som mer attraktivt, særlig blant menn, og ungdom signaliserer større interesse for selv å bli lærere. Statusen til yrket er derimot tilnærmet uendret.

Utvalget i undersøkelsen er begrenset, og utslagene på de fleste spørsmål er små. Holdningene til norsk skole har neppe endret seg særlig mye på ett år.

VI REGISTRERER også at lærere trekker frem tidspress og frustrasjon som negative faktorer i deres arbeidssituasjon. Dette bekrefter konklusjonene fra det såkalte tidsbrukutvalget om det som er lærernes hovedproblem: Tiden til å forberede, gjennomføre og vurdere undervisningen, spises opp av utallige sekundæroppgaver.

En undersøkelse i Stud. mag-bilaget til dagens Aftenposten viser at lærerstudentene har svært moderate faglige ambisjoner. Heller ikke det er særlig oppløftende.

INGENTING vil imidlertid være mer gledelig om det likevel viser seg at holdningene til skolen og læreryrket har begynt å snu. Skoledebatten de siste årene har hatt negativt fokus på frafallsproblematikk, dårlig ledelse og svake resultater til tross for at norsk skole ligger i verdenstoppen i ressursbruk. Men mer indirekte kan debatten også ha skapt mer bevissthet om den nøkkelrollen skolen og lærerne har for det fremtidige kunnskapssamfunnet, og dette kan vi nå begynne å se effekten av.

MER POSITIVE holdninger til skolen kan i seg selv gi drahjelp i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Denne drahjelpen må Kristin Halvorsen ta vare på, forbedret lærerutdanning er et viktig skritt.