NRK DAGSREVYEN satte lørdag fortjenstfullt og solid det nye jødehatet på nasjonens dagsorden.

For på samme måte som i en rekke andre europeiske land, opplever den vesle jødiske minoriteten her i Norge at de er under press. Trakassering og hets er slett ikke bare ekstreme enkelttilfeller, og en truende hatkriminalitet er en del av den virkelighet norske jøder tvinges til å ta med i betraktningen når de vurderer sin egen situasjon.

Slikt er både skremmende og forkastelig.

JØDEHATET ER INGEN ny tankeretning. Snarere tilhører antisemittismen en mange hundre år gammel tradisjon, som like lenge har forpestet det europeiske kontinent. Det dannet for bare knappe syv tiår siden det tankemessige grunnlaget for Holocaust, den største tragedie vår verdensdel har sett. Etter den annen verdenskrig har vi her i Norge sett lite til den åpne antisemittismen, og den har aldri fått slått rot i den offentlige debatten.

Dette er i ferd med å forandre seg. Vi ser nå at jødehatet er blomstrende og akseptert i deler av de nye innvandrergruppene. Også dette er en trend vi observerer i andre europeiske land. En nylig publisert studie av fjorårets Gaza-demonstrasjoner viste at jødehatske ytringer fra enkeltpersoner og noen mindre grupper ble sett på som en legitim del av protesten mot Israels krigføring.

I DAGSREVYENS reportasje ble det intervjuet lærere fra flere av Oslos videregående skoler. De kunne fortelle at påstander som «jødene styrer alt» og «jødene sto bak 11. september» florerte i klasserommene – uten at noen tok til motmæle. Snarere ble det reagert aggressivt på undervisning om Holocaust, og skremmende nok turde ingen av lærerne å la seg intervjue av NRK under fullt navn og bilde.

Det er en samfunnsgift som sprer seg. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og tidligere justisminister Odd Einar Dørum advarte allerede for flere år siden mot denne utviklingen. De stilte opp for å solidarisere seg med vårt lands jødiske minoritet.

DET SAMME BØR statsminister Jens Stoltenberg finne en egnet anledning til å gjøre.

For det er nødvendig med mobilisering mot en livsfarlig utvikling. Det nytter ikke å late som om dette uhyggelige samfunnsfenomenet kommer til å gå over av seg selv.

NRKs reportasje hadde ett viktig lyspunkt: Det var Islamsk Råds talsmann, som ikke bare karakteriserte det som ble dokumentert som «sjokkerende», men som også konstaterte at omfanget av dette ikke var det mest interessante, men «hvordan vi skal bekjempe det».

Det gir vi vår fulle støtte. Også fordi slik klar tale viser at dette blir tatt på dypeste alvor.