FOR FEMTE ÅR på rad har Høyre minimale muligheter til å påvirke Stortingets beslutninger. Men i én viktig sak, Norges stilling til EUs datalagringsdirektiv, blir Høyre tungen på vektskålen. Denne saken berører viktige prinsipper og kjerneverdier for partiet. Her er det elementer av Europa-politikk, kamp mot kriminalitet – og ikke minst den enkelte borgers rettigheter overfor en stadig mer kontrollerende stat.

Mange Høyre-medlemmer har tydeligvis vanskelig for å orientere seg når disse prinsippene og verdiene settes opp mot hverandre. For noen blir frykten for konsekvensene av at Norge for første gang sier nei til et EU-direktiv for stor. Andre mener politiet trenger de arbeidsmuligheter datalagringsdirektivet kan gi i kampen mot terror og annen organisert kriminalitet. Atter andre er overbevist om at hensynet til personvernet veier så tungt at Høyre, og dermed Norge, bør si nei.

ALLE DISSE ARGUMENTENE er forståelig Høyre-politikk. Men partiet må velge. Vi mener tiden er overmoden for å markere at overvåkingssamfunnet har gått for langt. Nettopp Høyre med sin ideologi bør være i fremste rekke for å stå vakt om personvern og individets rett til privatliv.

Likevel har vi respekt for at Høyre-politikere kan komme til en annen konklusjon. Men partiledelsen etterlater et inntrykk av at den misliker en fri og åpen debatt om hvordan partiet skal behandle datalagringsdirektivet, og hvordan det til slutt skal konkludere. Det finner vi uakseptabelt.

VI BEKLAGER at flertallet av partiets fylkesårsmøter har avvist å realitetsbehandle forslag om at Høyre skal si nei til datalagringsdirektivet. Ikke minst for partier som for tiden er sultefôret på reell politisk innflytelse, er unnfallenhet i vanskelige saker en dårlig arbeidsmetode, som er lite egnet til å skape politisk entusiasme.

Vi tror Høyre har liten grunn til å frykte at et norsk nei til datalagringsdirektivet vil få dramatiske følger for vårt forhold til EU. Vi har vanskelig for å forestille oss at EU vil gå til ubehagelige straffetiltak fordi Stortinget går imot et direktiv som den tyske forfatningsdomstolen mener er i strid med grunnloven i EUs største og viktigste medlemsland. I denne saken er det heller slik at det vil styrke et norsk nei dersom et av partiene som sørger for å få det vedtatt, er landets ubestridt mest EU-vennlige parti.

BARE FIRE av Høyres 19 fylkespartier har vedtatt uttalelser mot datalagringsdirektivet. Men stemningen i partiet er så delt at det eneste riktige er å la partiets landsmøte i mai avgjøre partiets standpunkt. Erna Solberg har alt å tjene på å åpne for den fremgangsmåten, jo før jo heller.