Flere FN-organisasjoner risikerer å få redusert støtte fra Norge etter at de blir kritisert for inkompetanse og ineffektivitet i en ny rapport fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Rapporten retter søkelyset på en rekke alvorlige mangler ved bistandsarbeidet i FN-systemet: Korrupsjon, stivbent byråkrati og sviktende evne til å fremlegge konkrete resultater.

Det har vært for lite kritisk debatt om FN i Norge, og det er beklagelig. Vi mener likevel at Morten Høglund, Frp.s utenrikspolitiske talsmann, tar for hardt i når han påstår at FN er «en hellig ku» her i landet. Denne beskrivelsen er mer dekkende for forholdene 20 eller 50 år tilbake i tiden enn for situasjonen i dag.

Et godt eksempel på at holdningene har endret seg, er reaksjonen fra utviklingsminister Erik Solheim (SV). Han representerer et parti der FN-idealismen alltid har stått meget sterkt. Det har ikke vært til hinder for at han har uttalt seg meget klart og tydelig.

Poenget er at FNs venner må være villige til å kritisere. Det løser ingen problemer å tie stille på grunn av miforstått lojalitet. Derfor kan ikke FN-organisasjoner regne med at Norges økonomiske bidrag øker automatisk, selv om resultatene uteblir.

FN har vært en bærebjelke i norsk utenriks- og bistandspolitikk, uavhengig av skiftende regjeringers partifarge. Det finnes gode grunner til at det bør fortsette slik, men det er ikke bare opp til Norge. FN-ledelsen må vise langt større reformvilje enn hittil.