Lex Moen

I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord.

Fritz Moen var den funksjonshemmede mannen som i sin tid ble dømt for to drap. Ingen av drapene hadde han begått. Han sonet i alt 18 år i fengsel, men i 2004 og 2006 ble han frifunnet for dem. Moen døde i 2005 – før han ble frifunnet for det andre drapet.

Frifinnelsene fikk ingen konsekvenser for dem innenfor politi- og påtalemyndighet som kjempet en intens kamp for å hindre at Fritz Moen fikk gjenopptatt sakene sine. Også selvkritikken satt langt inne hos disse personene. Heller ikke de dommere som så sent som for få år siden nektet å akseptere nye og ugjendrivelige fakta, møtte noen form for reaksjon.

Slik fortsatte Fritz Moen å være et offer for systemets tro på sin egen ufeilbarlighet.

Nå har i alle fall Stortinget gitt ham sin spesielle form for oppreisning. Det kan i gitte situasjoner være med på å forhindre justismord av det slag som Fritz Moen ble utsatt for.