EU ØKER PRESSET for at Norge skal vedta det omstridte datalagringsdirektivet. En embetsmann i EU-kommisjonen fremholdt nylig at en norsk reservasjon gjør en forlengelse av EØS-avtalen mindre interessant. EU-ambassadør János Herman utelukker ikke at følgene «blir mer vidtgående enn det som er blitt hevdet i den norske debatten.»

Herman har rett i at vi kommer i et ukjent juridisk og politisk farvann dersom Norge reserverer seg mot et EU-direktiv som er relevant for EØS-samarbeidet. Ingen vet sikkert hvordan EU vil håndtere en slik situasjon. Det vi derimot kan slå fast med stor sikkerhet, er at det ikke er vanlig høyttenkning EU-ambassadøren bedriver i intervjuet med Aftenposten.

János Herman må få ordlegge seg akkurat slik han selv ønsker. Men et norsk ja er et politisk mål for EU. Ambassadørens uttalelser er derfor et diskutabelt innspill i en norsk politisk debatt, og må forstås innenfor slike rammer.

DIREKTIVET er omstridt ikke bare i Norge. Riktignok sier Herman at det «også innad i EU er en bred debatt», men det kommer ikke frem hvor kontroversielt datalagringsdirektivet er.

Den tyske forfatningsdomstolen har satt til side en lov om datalagring som er utarbeidet på grunnlag av direktivet. En EU-utredning har slått fast at flere land har lagret for mye informasjon etter innføringen av direktivet. Kommisjonen utsatte en varslet rapport til EU-parlamentet. Dette viser hvor omstridt direktivet er, også i EU.

Det sentrale og meget omstridte prinsippet i direktivet er at adgang til å lagre opplysninger om telefon- og internettrafikk avløses av et påbud om slik lagring i inntil to år. Begrunnelsen er at påbudet vil gjøre det enklere for politiet å etterforske alvorlig kriminalitet. Men effekten er tvilsom. Kriminelle kan omgå direktivet ved å kommunisere med metoder som ikke omfattes av lagringsbestemmelsene.

HØYRE SITTER PÅ VIPPEN etter at Aps regjeringspartnere har fått anledning til å ta dissens. Erna Solberg har skjøvet saken foran seg ved å kreve en rekke avklaringer fra Regjeringen og utredninger om mulige konsekvenser ved å si nei. Slik har hun ønsket å stagge økende motstand i eget parti.

Men utredningene er ikke utslagsgivende. Overvåking i et samfunn kan ikke legges opp bare av hensyn til politiets antatte behov. Inngrep i personvernet må være proporsjonalt i forhold til målet som søkes oppnådd.

Det er slike prinsipper datalagringsdirektivet handler om. Uansett hva slags sabler EU rasler med, og uavhengig av Høyres taktisk betingede utredningsbehov.