Berører. Dessverre erfarer mange ofre for overgrep moralisering fra utenforstående: "Du må ta ansvar for ditt liv", "legg ting bak deg", "ingen kan skylde på en vond barndom om livet blir vanskelig", "vold er tross alt ikke så ille som psykisk vold", osv. Derfor er det viktig med folkeopplysning om hva ofre konkret kan bli utsatt for. Noen vil antagelig si at akkurat denne saken er ekstrem. Til det er å si at det finnes mange "ekstreme" overgrepssaker (selv om de ofte ikke blir rettssaker), og svært ekstreme sammenlignet med hvordan vi mener en barndom skal være: Saker der overgrepene skjer gjennom store deler av barndommen, saker der vold og seksuelt misbruk går hånd i hånd, saker der overgrep legitimeres med religion, og saker der mor ikke tror på barnet, men velger å støtte overgriperen. Jeg håper at innblikket artiklene har gitt i hva et barndomshelvete kan være, og i overgriperens feighet, vil hjelpe folk som moraliserer, og de som snakker om tilgivelse etter krenkelser (som pater Pollestad i Morgenbladet 14. mars), til å tenke seg litt om neste gang.