Men begrepet «løgn» rommer her mange nyanser, fra direkte usannheter via offisiell informasjonsfiltrering til øyenvitners oppfatning av virkeligheten, som kan være farget av både følelser og sympatier. Propagandakrigen raser parallelt med den militære kampen.
I et spenningsfylt område som Midtøsten er dette et informasjonsmessig minefelt, der det er lett å trå feil, men som man ved visse journalistiske forholdsregler kan manøvrere gjennom. Vi i Aftenposten opplever at både lesere og interessegrupper på begge sider følger oss nøye her. Selv en upresis opplysning kan i ytterste fall føre til at noen forsøker å så tvil om vår integritet.
Under Gaza-krisen har Aftenposten vært i samme situasjon som de fleste andre medier, der vi rapporterer om en uoversiktlig krigssituasjon uten mulighet til å kontrollere informasjonene ved selvsyn, fordi Israel har nektet journalister innreise. Fra israelsk side har vi flere ganger det siste året kunnet rapportere om angst og uro i grensebyen Sderot, som har vært rammet av Hamas’ raketter.
Israel innførte innreiseforbud for utenlandske journalister til Gaza allerede i begynnelsen av desember.
En slik situasjon er svært vanskelig, men ikke umulig, for et nyhetsmedium. Våre reportere ved grensen kunne, som alle andre, ringe inn til lokale kontaktpersoner i Gaza. Lister over palestinske kilder ble distribuert av solidaritetsbevegelser, og det ga en indikasjon om hvilke interesser de representerte. Vi manglet dessverre egne, faste kontakter i Gaza med journalistisk erfaring.
En av Aftenpostens utsendte medarbeidere, Jørgen Lohne, intervjuet blant annet en kvinnelig Gaza-innbygger som kalte seg journalist og aktivist. Han oppfattet at hun hadde en klar politisk agenda. Ikke desto mindre var hun en nyttig kilde, for vår journalist kunne benytte seg av det han vurderte som objektivt innhold i hennes beskrivelser av livet i Gaza. Sammenholdt med opplysninger som kom ut via andre kilder til byråer og TV-kanaler, kunne han fylle ut mer av sitt eget informasjons-puslespill.
Det var avgjørende for rapporteringen å innhente røster fra Gaza mens området sto under israelsk angrep. De to norske legene Erik Fosse og Mads Gilbert har bidratt med verdifull informasjon om virkningene av den israelske beskytningen, både her i Aftenposten og i mange velrenommerte internasjonale medier.
Vi er, som alle andre, klar over disse kildenes sympati med palestinernes sak, og har gjort lesere oppmerksom på det. Vi vet også at Mads Gilbert tidligere har stått åpent frem med holdninger til terrorangrepet i USA i 2001, som Aftenposten er dypt uenig i. Men vi har ikke funnet noen grunn til å tvile på legenes øyenvitneskildringer og medisinske vurderinger av krigsskadene på pasienter som kom til sykehuset i Gaza by. Deres vitnesbyrd utgjør en viktig del av dokumentasjonen for den menneskelige lidelse i Gaza.
Med sikkerhet har de også bidratt til at Israel taper propagandakrigen. Dette tapet kunne israelerne dempet ved å slippe journalistene inn.
De to norske legene Erik Fosse og Mads Gilbert, som har bidratt med verdifull informasjon om virkningene av den israelske beskytningen, har ikke lagt skjul på sin sympati med palestinernes sak.
Kommentarer