I forrige Leserforum ble vi kritisert av Jon Winge fordi han opplevde at vi i et oppslag 24. august om Fremskrittspartiets kriminalpolitikk opptrådte som politisk aktør og som en fiende av Fremskrittspartiet.

Vi forstår godt deler av Winges kritikk. Vår forside denne mandagen kunne oppfattes som en plakat rettet mot Fremskrittspartiet. Slik skal ikke Aftenposten fremstå. Vi skal ikke opptre på en måte leserne oppfatter som en kampanje mot eller for bestemte partier. Det var heller ikke god nok dekning i reportasjen for det kraftige budskapet om «Ekspertenes dom over Frps krimpolitikk».

Vi hadde bare intervjuet fire forskerne, i tillegg til to fagforeningsledere som er forpliktet på sin fagforeningsagenda. Samfunnsvitenskap er ingen eksakt vitenskap. I ettertid er vi også blitt klar over at to av forskerne har lokalpolitiske verv for nåværende regjeringspartier. Kanskje burde disse ikke latt seg intervjue om Fremskrittspartiets kriminalpolitikk. Men da de valgte å gjøre det, måtte vi regne med at de uttalte seg med den uavhengige profesjonalitet som ligger i forskerens etikk. Så var da også deres uttalelser om kriminalpolitikk representative for forskningsmiljøene de tilhører.

Det er lett å skjønne at lesere reagerer skapt når de opplever journalistikk som propaganda. Valgkampen avgjør hvilken regjering Norge skal få, fordi svært mange bestemmer seg for parti først like før valgdagen. Mediene har makt i valgkampen, fordi vi er en premissleverandører i debattene, både i fjernsynet og ved kantinebordene. Saker og konflikter vi skriver om, blir debattemaer. Problemstillinger vi fokuserer på, preger debattene. Derfor er det bra at Aftenpostens valgdekning følges med kritiske øyne.

Ikke alle lesere har samme forståelse som vi selv har, av skillet mellom nyhetsreportasjer og Aftenpostens redaksjonelle mening. Avisens mening kommer bare til uttrykk på lederplass, med Aftenpostens liberalt-konservative grunnsyn som bakteppe. På reportasjeplass opptrer vi derimot ideologisk uavhengig. Gjorde vi ikke det, ville vi ikke ha troverdighet som nyhetsavis blant Aftenpostens mange lesere.

Vi ser det som en av våre oppgaver å avdekke sprik og konflikt mellom politikernes valgretorikk og løfter, og partienes praksis og tidligere standpunkter. Det gjelder spesielt overfor de partiene som aktivt søker regjeringsmakt. Blant annet har vi dokumentert gapet mellom SVs erklæring om å avskaffe fattigdommen og den sittende regjeringens resultater. Vi har demonstrert spriket mellom Arbeiderpartiets parole «Alle skal med» og at det er blitt 18000 flere som lever på offentlige stønader i Norge. Og vi har satt søkelys på Høyres problemer.

I en opphetet valgkamp blir journalistiske feiltrinn som Aftenpostens forside mandag 24. august og de svakheter som heftet ved reportasjen, lagt ekstra godt merke til. I en ellers god og balansert valgdekning kan en slik dårlig dag så mistanke hos enkelte lesere om at Aftenposten har en egen agenda i vår politiske nyhetsjournalistikk. Det har vi ikke.