Klokken var halv syv en morgen denne uken. Jeg måtte løpe for å rekke bussen. I farten glemte jeg Aftenposten, som alltid er en del av mitt faste ritual på vei til jobb.

Men i sekken lå en nyinnkjøpt Kindle, lesebrettet som nettbokhandelen Amazon nettopp har lansert i 100 land. I løpet av 30 sekunder hadde jeg slått på lesebrettet, klikket meg frem til avisene og tegnet prøveabonnement på International Herald Tribune.

Umiddelbart etterpå var avisen lastet ned til min Kindle og ble mitt lesefølge på bussen denne morgenen. Ikke i elegant presentasjon og med trykksverte, men likevel på en skjerm med lesekvalitet like god som avisen.

Fremtidens avis?

Er lesebrettene fremtidens avis? Vil lesere gradvis forflytte seg fra papiravisen til brett av denne typen?

Det er for tidlig å si. Men Amazons lesebrett Kindle har gjort denne teknologien til et masseprodukt, som nå også kan kjøpes i Norge. Det er grunn til å tro at mange bokglade mennesker kommer til å pakke ut nettopp et lesebrett på julaften, enten det er en Kindle eller lesebrett fra Sony, Cybook eller en av de andre leverandørene.

I Aftenposten følger vi denne utviklingen nøye. Vi har en egen avdeling for digital utvikling, som bruker mye ressurser på hele tiden å være oppdatert på endringer i medielandskapet.

Lesebrett er en av teknologiene vi har studert og vurderer om vi skal tilby innhold til. Så langt er brettene på markedet særlig tilrettelagt for boklesing, men mange nye modeller vil komme på markedet neste år.

God lesekvalitet.

Det spesielle med lesebrettene er skjermene. I motsetning til en vanlig dataskjerm, har ikke lesebrettene baklys. I stedet bruker brettene såkalt elektronisk blekk, som gir en lesekvalitet som er like god som å lese på papir. Det har også meget lang batteritid; opptil et par uker med aktiv bruk. På litt sikt kommer vi til å se brett som både er bøyelige og sammenleggbare.

Men det er også ulemper. Foreløpig er brettene på markedet kun i svart-hvitt og de gir ingen mulighet for video eller annen form for interaktivitet.

Vi tror at mange kommer til å bruke slike brett til å lese bøker etter hvert. Vil dere også lese aviser der? Kom gjerne med synspunkter!

Flere plattformer.

Allerede nå kan du lese innhold fra Aftenposten på flere forskjellige måter. Papiravisen er selvfølgelig hovedproduktet. I tillegg besøker 1,1 million mennesker hver uke Aftenposten.no.

Men Aftenposten har også en spesielt tilpasset utgave på mobil, som stadig flere finner frem til (adressen er m.ap.no). Og her ser vi et interessant mønster: Bruken av mobilutgaven har topper svært tidlig på morgenen og sent om kveld, når folk står opp eller legger seg. I tillegg er det mange som bruker mobilutgaven på toget på vei hjem fra jobb.

For brukere av iPhone har vi laget en egen nyhetsapplikasjon, som har fått mye skryt. 26.000 mennesker har så langt lastet den ned. Vi har planer om å lansere flere nye applikasjoner for iPhone neste år.

Aftenposten har også en e-avis. Dette produktet ble nylig kraftig forbedret og er blitt en elegant måte å lese avisen på PC-en din. Sjekk det ut på: aftenposten.no/eavis.

Helt til slutt: Aftenposten fyller 150 år neste år. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket er alle avissidene fra denne lange perioden nå blitt digitalisert. Et av de mest spennende prosjektene vi jobber med nå er hvordan vi skal tilgjengeliggjøre dette for leserne våre. For det er en kulturell gullgruve: Ingen andre aviser sitter på et så rikholdig arkiv over Norges historie som Aftenposten!