Bakerst i køen

Verdenssamfunnet har sett nok en humanitær katastrofe i øynene. Over 200000 mennesker døde i det kraftige jordskjelvet i Haiti, og hver dag dør det flere av skadene. Verden bidrar med det de kan, artister strømmer sammen for å samle inn penger, og hjelpeorganisasjonene sender det de har av utstyr og mennesker for å hjelpe dem som ikke har noe som helst igjen. Det er klart verden skal hjelpe! Men hva med alle de andre som lider? Hva med de menneskene som er gått i glemmeboka, menneskene som alltid stiller bakerst i køen? Menneskene som ikke har fått skikkelig fokus siden Live Aid i 1985. Det er 25 år siden, det! Hver eneste dag dør nesten 30000 barn i verdens utviklingsland, mange av disse i Afrika og India. Det tilsvarer over 10 millioner barn i året.

Mange av disse barna kunne ha blitt reddet med enkle midler: Medisiner, rent vann; ting som vi her i Vesten tar for gitt. Hvorfor står ikke Jay-Z eller Rihanna på og samler inn penger for disse? Hva gjør at menneskene i Haiti er «mer verdt» enn de som lider hver eneste dag i Afrika og andre utviklingsland? Det finnes ingen forskjell. Det er bare det at folk er lei. Vi gidder ikke bry oss om Afrika fordi «alle» har hørt det før. Vi tror at det er forgjeves. At ingenting kan gjøres. Det blir så feil, så feil, når så mye kan gjøres med litt innsats og penger. I stedet for å sende milliarder til utviklingsland, send heller kunnskap og menneskelige ressurser. Send teknologi og vitenskap.

Men uansett hva vi sender eller gjør, så er det ikke nok. Ingenting kan matche det som vår fjerde statsmakt kan trylle frem. For mediene glemmer det som er viktig. De glemmer at 6500 mennesker dør av aids i Afrika hver enste dag. At 850 millioner mennesker legger seg sultne hver kveld. Og når mediene ikke forteller oss om det, ja, da overser vi også det, trist nok som det er. Det som skjer i Haiti er forferdelig. Ingen mennesker fortjener å lide under så grusomme forhold. Men det jeg ønsker å få frem, er at de ikke er de eneste. Selv om det er en «fersk» katastrofe, betyr ikke dette at de gamle katastrofene blir borte av seg selv. De er der, og det vil de alltid være. De er bare glemt.