De glemte fangene

DAGENS INNLEGG 01.12

Det er hyggelig å se at staten bryr seg om sine borgere og gjør sitt beste for å følge opp norske ofre og gjerningspersoner i utlandet. Utenriksdepartementet er et godt eksempel, som tydeliggjør dette ved å følge saken mot Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo, dyptgående. Norske myndigheter har uttalt at de vil gjøre sitt ytterste for å forhindre dødsstraff mot de norske statsborgerne. Norge er et land som bryr seg om sine landsmenn, men innsatsen er ikke lik i resten av verden. Norske myndigheter er fraværende i oppfølgingen av sine statsborgere i spesielt ett land, nemlig Pakistan.

53-åringen Abdul Raja Rehman reiste fra Fredrikstad til Pakistan i 2005, og har siden vært forsvunnet. Han er nærmest glemt av vårt diplomati. Hva gjør Utenriksdepartementet for ham? Når har de sist tatt kontakt med pakistansk politi om denne norske statsborgeren? Det ble rapportert svært lite om denne saken, nå er det taust. Diplomatiet er sterkt påvirket av mediene. En av årsakene til støtten av våre landsmenn i Kongo, kan være den massive mediedekningen som fører til press på UD om å gripe inn.

I Pakistan finnes det mange eksempler der norske myndigheter og medier ikke viser like stor interesse som i Kongo-saken. Hørt om 26-åringen fra Oslo som er tiltalt for voldtekt og drap på en syv år gammel jente eller den 28 år gamle firebarnsfaren som er siktet for kidnapping? Begge risikerer dødsstraff. Hvorfor har ikke den norske ambassaden fremmet disse sakene? Begge er norske statsborgere; har de ikke de samme rettigheter som Moland og French? Ifølge TV2 sitter det nå 64 norske statsborgere i utenlandske fengsel. Disse ulike faktorene gjør at man kan falle for fristelsen og tenke at norske myndigheter forskjellsbehandler borgere i dette flerkulturelle landet, og skiller mellom nordmenn med norske navn og «bindestreksmennesker» som f.eks. norsk-pakistanere. Min subjektive mening er likevel at det ikke eksisterer en slik forskjell. Det kan være brudd på avtaler som er årsaken til de «glemte» nordmennene i Pakistan.

Hjertet mitt gløder av glede over å se at Utenriksdepartementet sender to nye diplomater for å følge Kongo-saken. Men kanskje det er på tide at blikket også rettes mot sørlige deler av verden. Norske myndigheter bør vurdere å sende mer kompetente forsterkninger og bytte ut mannskapet i enkelte fagfelt ved den norske ambassaden i Islamabad.