Emotrenden

Man kan definere en "Emo" som en person som synes grenseløst synd på seg selv, som hyller seg inn i depresjon og synes at alt er urettferdig og alle er teite. De få ledertypene i miljøet har ofte små-kommunistiske meninger og fordømmer kapitalismen, men de aller fleste nøyer seg med å laste ned Fallout Boy på iPodene sine og skjære seg i armen fordi sangene de hjernevasker seg selv med handler om det. Det høres hjerteløst ut, men det er langt fra alle tilfeller hvor selvskading handler om et faktisk psykisk problem, det er mange i utgangspunktet friske og raske mennesker som hiver seg på trenden og skjærer seg. Det som gjør at Emo mister all sin troverdighet, er at de ikke har noen større grunn til å synes synd på seg selv enn andre, kanskje bortsett fra en dårlig selvfølelse og manglende selvtillit. Meningene og idealene Emoene har, er ikke nyskapende i det hele tatt, men andre, mer fundamentalistiske grupper som gothere og punkere står mye mer bak meningene sine enn det Emo-folk gjør. Det verste er at selv berter og populære jenter og gutter har hevet seg på trenden rett og slett fordi det er moderne. Bare sjekk piczo-siden til halvparten av alle jentene du har i kontaktlisten din på MSN. Og nickene deres. Der går det i One Tree Hill-sitater og Emorock-tekster. Hvis livet er så ille som Emo-folkene påstår, er ikke dette en verden jeg ønsker å leve i! Emoene tror de skiller seg ut og viser en sterk personlighet ved ikke å bleke håret og trekke på seg den grå joggebuksa, men de er ikke et hakk bedre enn alle andre. Ikke nå lenger.