Ikke kritiser meg

Jeg vet at dette ikke er en veldig ille ting å si, men det er det at hun sier lignende ting nesten hver gang jeg tar noen søtsaker eller spiser noe som er mindre sunt. Og jeg må si det ikke hjelper særlig på selvtilliten.

Hun er redd jeg skal gå opp i vekt

Selv er jeg ganske fornøyd med kroppen min. Men jeg vet at moren min er veldig redd for at jeg skal legge på meg. Før veide jeg nemlig et par kilo mer enn det som er normalvekten. Så nå henger hun over meg som en hauk hver gang jeg tar et kakestykke i et familieselskap eller lignende. Jeg skjønner at hun bare vil ta vare på meg, men hun passer ikke alltid på hva hun sier. Så hun kan faktisk få meg til å føle meg feit, når jeg i utgangspunktet ikke er det.

Press i hjemmet

Er det ikke foreldrene sin jobb å få barn til å føle seg bra, og oppmuntre dem i stedet for å rakke ned på dem? Det er utrolig trist hvor mange som har spiseforstyrrelser den dag i dag grunnet ulike former for press. Så hva kommer til å skje hvis man i tillegg har press i hjemmet? Mange eksperter på oppdragelse hevder at man ikke kan få barn til å utrette noe positivt hvis man bare påpeker det negative hos dem. Man bør heller rose barnet for det positive det gjør, så fører det til flere positive handlinger.

Tenk over hva du sier

I denne sammenhengen kunne moren min for eksempel ha rost meg for at jeg faktisk allerede trener flere ganger i uken, og oppmuntret meg til å fortsette slik, og kanskje til og med trene enda mer og spise enda sunnere. Så jeg vil bare si til alle dere foreldre der ute som leser dette: Pass på hva dere sier til barna deres. For, ja, vi er bare barn! Dere må huske at spesielt i tenårene har vi mye vi går igjennom, og vi trenger dere der til å støtte oss, hjelpe oss, og ikke dra oss lengre ned.