Kjære Aksel

Eg er ei jente på 17 som sliter psykisk og ofte føler meg ensom.

Eg klarer meg bra på skulen, er aktiv i ein organisasjon, har ofte folk eg kan henge med og er aldri blitt mobba.

Frå utsida ser det nok ut som eg ikkje har nokon problem, men sanninga er at eg ofte føler at eg ikkje er bra nok og ikkje har nære venner som eg kan snakke med om vanskelege ting.

Eg har ofte lurt på om det er mi skuld og om eg gjer noko feil, sidan eg ikkje har nære venner eller er ein del av ein vennegjeng sånn som «alle» andre.

Kva kan eg kan gjere for å ikkje føle meg ensom lenger?

Jente (17)


  • Psykolog Aksel Inge Sinding svarer:

Kjære jente (17)

Det å føle seg ensom er virkelig vondt. Det kan til og med kjennes i form av fysisk smerte. Et stikk i brystet. En klump i halsen. Et dypt sug i magen.

Jeg tror de fleste kan kjenne igjen opplevelsen av å stå midt i en flokk med mennesker, men likevel kjenne seg helt alene. Da har de mørke tankene lett for å ta overhånd.

Er jeg ikke en person det er verdt å like? Er det noe i veien med meg?

En indre kritiker

Vi har alle et behov for å føle oss som en av flokken, føle at vi er gode nok og at vi betyr noe for de rundt oss. Dessuten blir vi ofte lurt av hvordan vi ser at andre har det. Det virker jo så lett for dem!

Du ser at de har bestevenner, nære venner, noen å være sammen med. Som om det er et fellesskap du ikke får tatt del i. Ser andre meg og liker de det de ser?

Jeg tipper disse tingene tærer veldig på deg. Det kan være utrolig frustrerende å bære på vanskelige ting inni seg uten at noen ser det og hjelper til å bære.

Monica Strømdahl

Folk forbinder ofte ensomhet kun med det å være alene, men som du kjenner på, kan man absolutt føle seg ensom selv om man er med andre også.

Man kan liksom føle seg ensom i mengden, at man er med andre, men samtidig ikke? Vi har imidlertid alle et behov for nærhet og bekreftelse på et dypere nivå.

Du er ikke alene om å ha det sånn. Mange av de jeg snakker med om ensomhet, bærer på noe av det samme som du beskriver – en følelse av å ikke være god nok.

Alle mennesker har en indre kritiker. Vi kan skamme oss over noe ved oss selv, enten det er utseende, fortid, preferanser eller personlige egenskaper.

Du gjør ikke noe feil

Det kan være ekstra vanskelig når man liksom ikke finner noen grunn til å ha det slik, som for eksempel mobbing eller veldig vonde erfaringer.

Da blir på en måte skammen ekstra stor, fordi man også føler man ikke har rett eller grunn til å føle det slik.

Noen ganger blir den indre kritikeren ordentlig slem

Noen ganger blir den indre kritikeren ordentlig slem. Når man har det slik, føler man seg gjerne liten, ubrukelig og får lyst til å gjemme seg.

Du gjør altså ikke noe feil, du gjør bare akkurat det følelsen din forteller deg om å gjøre.

Det er et sårbart og krevende prosjekt å vise frem det man synes er vanskelig. Man kan bli redd for å bli avvist, ikke forstått eller latterliggjort.

Da blir det lettere å skjule det, sånn at ingen legger merke til det. Selvfølgelig er det vanskelig å bare kaste seg utpå dypt vann og si: «Hør her, jeg har det skikkelig dritt, kan vi snakke om det?».

Våg deg ut i det skumle

Samtidig vet jeg at det du trenger når du har det sånn, er å snakke om det.

Jeg vet også at veldig mange kjenner seg igjen i den følelsen du går med. Det er ved å åpne opp at vi får muligheten til å få forståelsen og bekreftelsen vi trenger og fortjener.

Min erfaring er at dette også bare bringer oss nærmere hverandre. Det å dele – både gode og vonde ting - skaper virkelig gode vennskap.

Rådet mitt til deg er altså å våge deg ut i det skumle. Det virker som om du har utrolig mange gode egenskaper siden du klarer deg så bra. Vis dem!

Velg en du stoler på, og prøv deg frem med å fortelle litt om hvordan du har det.

Det kan hjelpe deg både til å føle deg bedre med deg selv og få de nære vennene du savner.

Jeg ønsker deg riktig lykke til!