Les svaret fra psykolog Aksel Inge Sinding lenger nede på siden.

Kjære Aksel

Jeg synes det er veldig vanskelig å dele følelser med andre. Ofte kommer følelsene mine feil ut, eller så vet jeg ikke hva jeg føler.

Noen ganger når jeg er kjempesint eller veldig glad, renner tårene, og plutselig er jeg veldig trist, uten grunn.

Derfor gråter jeg ikke sammen med vennene mine, og jeg er som regel aldri trist når jeg er sammen med dem.

Noen av dem gråter fordi de er triste sammen med meg, da kan jeg også gråte fordi jeg blir trist av at de har det vondt. For meg er mine følelser uforståelig.

Hvorfor føler jeg meg på en måte, men utad kan det vises noe annet?

Hvordan kan jeg dele det jeg tror skjer på innsiden, hvis jeg ikke vet eller kan forklare det som skjer? Burde jeg ikke også ha kunnet alt dette for lengst?

Hilsen jente (20)


Psykolog Aksel Inge Sinding svarer:

Kjære jente (20)

Jeg ble veldig glad da jeg leste spørsmålet ditt, for jeg tror dette er noe mange kan kjenne seg igjen i. Det kan være utrolig vanskelig å forstå seg på egne følelser!

Det kan være forvirrende, frustrerende og vondt. Det er et sårbart prosjekt å dele følelsene sine med andre, så det er ikke rart om du kjenner at det er litt skummelt.

Følelser er kanskje det som preger oss aller mest i livet – på godt og vondt. På mange måter er det å forstå følelseslivet et av de store mysteriene mennesket alltid har søkt å forstå.

Bøker, filmer, dans og kunst er fylt av følelsesmessige uttrykk i et forsøk på å utforske, kommentere eller påvirke vårt følelsesliv.

Det er et livslangt prosjekt! Så nei, dette burde du ikke kunne for lengst.

Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

Erfaringer i oppveksten

Det å vise følelser er den viktigste måten mennesker kommuniserte på før vi fikk språk – både som art og når vi vokser opp som barn.

Følelsene sier noe om hvordan du har det med deg selv, hvordan du har det med andre og ikke minst hva du trenger fra andre.

Når vi står overfor en trussel, blir vi redde og vil komme oss vekk eller søke trygghet hos andre.

Når vi har det vondt, blir vi triste, gråter og viser til andre at vi trenger trøst og nærhet.

For noen faller det helt naturlig å sette ord på følelsene sine. For andre kan det oppleves vanskelig, skremmende eller uviktig.

Vi er født ulike og preges av våre erfaringer i oppveksten. Folk kommer fra familier der det er ulikt fokus på hva en føler, og der foreldrene møter ulike følelser forskjellig.

Ofte møter jeg personer som har vokst opp med regler som «når du er svak, må du ta deg sammen!» eller «den som hever stemmen, har tapt!».

Slik kan følelser bli «farlige» og «forbudte» og dermed vanskelige å forstå og forholde seg til.

Som et teppe

Når man ikke helt vet hva man føler, føler forbudte ting eller mange følelser drar i forskjellige retninger på en gang, kan man komme til å uttrykke helt andre ting utad, slik du har opplevd.

Det er akkurat som om det kommer andre følelser og legger seg som et teppe over hva du egentlig føler.

Det er også vanlig å ha sammenblandet sinne og tristhet, som om de to følelsene henger sammen, selv om de egentlig er veldig ulike og har ulike behov knyttet til seg.

Jeg tipper dette er noe du kjenner igjen når du blir sint, og så plutselig trist eller kanskje skamfull over å være sint. Dette kan være skikkelig plagsomt, fordi de andre følelsene vekker noe helt annet i den andre enn det du egentlig føler. Da får du på en måte ikke det du egentlig har behov for.

På samme måte er det vondt å være lei seg alene, fordi du da ikke får trøsten og omsorgen du trenger.

Man blir på en måte stående alene med den opprinnelige følelsen, og da kan man føle seg veldig lite sett og forstått. Det vil jeg tro er vondt.

Ikke farlig å kjenne på

Ingen vet alltid vet hva de føler eller viser alle følelsene sine. Det høres imidlertid ut som om dette er ganske plagsomt for deg og gjør ting vanskelig.

Det kan være vondt og ensomt å være alene med følelser, samtidig som det sikkert er en god grunn til at du ikke viser dem.

Det er heldigvis fullt mulig å øve på å bli bedre kjent med denne delen av deg selv. Det er ikke lett på egen hånd, så jeg vil råde deg til å utforske dem med noen du føler er trygg og god til å forstå deg.

Det kan være en god venn, en erfaren støttespiller eller helsepersonell. Så må dere rett og slett snakke om det. Utforsk vanskelige situasjoner og relasjoner og prøv dere frem!

Det går også an å prøve seg på å skrive, tegne, lage musikk eller finne andre måter å uttrykke følelsene på.

Samtidig som vi alle har et ønske om å bli sett, er det også litt vondt å vise seg frem. Min erfaring er at andre virkelig setter pris på å få dele våre innerste følelser med oss, og at det bringer oss mye nærmere hverandre.

Og husk – selv om følelsene kan være skumle, kaotiske og vonde, er de ikke farlige å kjenne på.

Selv de vondeste følelsene kan være meningsfulle og viktige å kjenne på.

Hvis du vil lære litt mer om dette kan jeg anbefale animasjonsfilmen «Alfred & Skyggen» på YouTube.

Lykke til med følelsesutforskningen!

Hilsen Aksel Inge Sinding, psykolog