Kritikk? Hjerne det!

DAGENS HOVEDINNLEGG 04.03

Mandag begynte første episode av programmet vi alle har ventet på, nemlig Harald Eias Hjernevask. Programmet var allerede før det i det hele tatt ble vist på skjermen svært omdiskutert; blant annet sosiologiprofessor Willy Pedersen skal ha følt seg lurt etter et intervju med Harald Eia, og ønsket å trekke seg fra hele programmet fordi han mente intervjuene føltes som avhør og skulle vippe forskerne av pinnen. Episoden der Willy Pedersen ble intervjuet er forøvrig ikke blitt vist enda.

Allikevel kan jeg etter første episode av Hjernevask forstå hvorfor forskerne som blir intervjuet i serien føler seg lurt av Harald Eia. Forskerne i Norge er vant til at det er de selv som stiller de kritiske spørsmålene, ikke personen som intervjuer dem. Derfor synes jeg Harald Eia har satt i gang et modig prosjekt, som stiller kritiske spørsmål til begge sider av forskningen.

Selv er jeg allikevel mest enig med de norske forskerne, selv om jeg mener at de i dette programmet ikke klarte å begrunne sine påstander på en ordentlig og troverdig måte. Jeg vil tro at forskningen er svært ineffektiv hvis man ikke kan være åpen for ulike teorier. Er det ikke nettopp de kritiske spørsmålene vi må stille? Hvis en forsker virkelig er opptatt av forskningen, dets og samfunnets utvikling, så må de da også være åpne for at andre teorier enn sine egne også kan være sanne? Man kan svært fort skape et svart-hvitt filter som forsker hvis man tidlig i forskningen har bestemt seg for at et visst standpunkt er korrekt, og nekter å se bort ifra nettopp dette.

Selv er jeg ingen forsker, jeg er ung og har i tillegg et radikalt syn på samfunnet. Jeg er sterk i troen på at forventninger i samfunnet skaper kjønnsforskjeller i en svært ung alder, og at nettopp dette kan ha noe med arv og miljø å gjøre (hvilket jeg ikke kommer til å begrunne i dette leserinnlegget). Allikevel nekter jeg å se bort ifra at biologien har en brikke med i spillet.

Den eneste påstanden jeg forøvrig tør å komme med, er at vi ikke burde nekte for noe. For vi vet jo tross alt ikke. La oss fortsette å spørre og være nysgjerrige – og når det kommer til dette synes jeg Harald Eia så langt gjør en strålende jobb.