Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Skjønnhetstyranniet har fulgt meg siden jeg var barn, skriver Eline (17). Den amerikanske modellen Erin Heatherton gjør seg klar for Victoria Secret's moteshow i New York.

    FOTO: Mike Segar / REUTERS

Skjønnhetstyranniet starter tidlig

Allerede i barndommen er det fokus på kropp og utseende. Det har sine konsekvenser.

Jeg husker hvordan Extreme Makeover var et revolusjonerende TV-konsept i starten av 2000-årene, hvor jeg som syvåring fikk se jenter på TV som fikk sugd ut fett av lårene sine, jenter som fikk strammet opp kinnene, jenter som fikk fyldigere lepper og til og med jenter som fikk større øyne. Dette var jo selvfølgelig fascinerende, ulikt noe jeg hadde sett før.

Stygge og pene

Jeg husker godt hvordan vi (jentene) satt på SFO og tegnet, og jeg tegnet mennesker - først som "stygge". Så visket jeg ut de "feilene" jeg hadde tegnet på dem i utgangspunktet og rettet på dem med blyantstreker, sånn at mennesket jeg hadde tegnet skulle bli perfekt. Resten av barndommen brukte jeg foran speilet for å granske meg selv, og det opprørte meg at jeg ikke kunne bruke viskelær og blyant her også. Jeg lurer på hva det har gjort med meg? Noen av svarene vet jeg allerede.

Får konsekvenser

Mye av barndommen brukte jeg til å granske meg selv, og det opprørte meg at jeg ikke kunne bruke viskelær og blyant også her, skriver Eline (17).

Mye av barndommen brukte jeg til å granske meg selv, og det opprørte meg at jeg ikke kunne bruke viskelær og blyant også her, skriver Eline (17).

FOTO: Christoffer Grav (illustrasjon)

Skjønnhetstyranniet som har fulgt sånne som meg siden barndommen har ført til mye. En ting dette fokuset på utseende har ført til er tre år med spiseforstyrrelser. Selv om man kan bli så godt som frisk fra en spiseforstyrrelse, vil den aldri slippe taket helt. Selv opplever jeg stadige tilbakefall – når jeg hører jentene i garderoben i gymtimen snakke om at de er for feite, når jeg hører ernæringsfysiologer gjøre det umulig å være sunn, når jeg ser klesreklamer på TV, når jeg ser en annen jente i klassen leve på yoghurt. Det er slike ting som trigger, slike ting som aldri vil slippe taket, slike ting som holder deg syk hele livet.

Sosial angst

En annen ting dette har ført til er en endeløs sosial angst. Jeg kan ikke snakke for meg, artikulasjonen forsvinner i selskap med andre – jeg har kommet til et stadium hvor jeg kun ønsker å uttrykke meg skriftlig. Noe som får meg til å tenke at jeg aldri vil kunne gjennomføre en muntlig eksamen, som får meg til å tenke at jeg skal leve isolert resten av mitt liv. Slike ting. Og kanskje, kanskje bør vi spørre oss, hva slags oppvekst ønsker vi egentlig for barna våre? Ønsker vi dem en trygg oppvekst, en oppvekst som ikke handler om å være mann eller kvinne, tynn eller tykk, lav eller høy? Jeg vet i alle fall hva jeg ønsker for mine fremtidige barn, og det er at de skal få være nettopp barn.

Siste fra seksjon

Skriv til Si;D

Send SMS eller MMS til 1905 med kodeord AFSID
Send mail til sid@aftenposten.no
Du kan også bruke skjemaet under

Skriv kort!

Maks lengde hovedinnlegg: 2200 tegn
Maks lengde andre innlegg: 800 tegn
Maks lengde sms/korte: 350 tegn

Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.

Send innlegg













Du må fylle ut all informasjon i skjemaet.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer