Støtten staten gir til folk gjennom trygdeordningen er noe av det jeg er mest takknemlig for med Norge. Likevel kan trygden være farlig demotiverende, og gir mange ungdommer et sjokkerende forhold til penger. Jeg har virkelig fått øynene opp for denne saken ved å følge med på min gode venninne og hennes forhold til penger. Hun har vokst opp uten far og med en ustabil og tidligere narkoman mor. Vi bor begge på Oslos vestkant, men med utrolig forskjellig bakgrunn.

Luksushotell og shopping

Jeg vet ikke summen min mors venninne får i måneden, men jeg vet at det er nok til å gi datteren sin penger nok til klær for flere tusen kroner, tur til New York og ny PC. Dette er eksempler bare fra siste halvår, men sånn har det vært så lenge jeg har kjent henne. Ikke nok med det, men venninnen min har, som veldig mange andre ungdommer, fått stipend på skolen. Dette har over de siste tre årene vært nok til å flytte hjemmefra og leve for seg selv. Venninnen min har aldri hatt jobb. Selvfølgelig unner jeg venninnen min å ha det bra, men det er forferdelig provoserende å se at så mye av det vi betaler i skatt til staten går til tenåringsjenters behov for å shoppe, luksushotell i utlandet, russebuss og mye mer. Er det dette vi kjemper så hardt for å støtte?

Mer oppfølging

Vi lever i et samfunn der det ikke lønner seg å jobbe, det er noe man lærer i en alder av 16 år. Jo flere unnskyldninger man har, jo mindre trenger man å gjøre. Ingen blir motivert til å gjøre sitt beste med dagens ordning, fordi man ikke får mer tilbake enn om man plasserer seg selv i sofaen som trygdemottager. Jeg sier ikke at Norge skal droppe trygdeordningen, men man skal gi det man trenger, som tak over hodet og mat, ikke sydenturer hver ferie, gratis taxi og flere tusen kroner til shopping i måneden. Resten av pengene kan brukes på det alle trenger, som bedre sykehusordninger, bedre skoler og bedre kollektivtilbud.

Samtidig burde ungdom få et kurs om hvordan man håndterer penger, noe de fleste andre lærer etter å ha bodd i en stabil familie. Dem som får nok penger til å flytte hjemmefra får sannsynligvis ikke oppfølging hjemmefra. Gi dem heller litt mindre penger og mer oppfølging. Gi oss lyst til å betale så mye skatt som vi gjør i Norge, la oss se at det lønner seg.