I min ungdommelige hverdag hører jeg ofte nordmenn hviske og tiske over hvor forferdelig det er at Oslo er fylt med innvandrere. Jeg derimot, mener det er en god ting.

Ikke fornøyd

Folk i Norge er i dag rikere enn noen gang. Ifølge en artikkel fra VG har dette ført til at nordmenn også er blitt mer og mer misfornøyde og generelt surere. Det at nordmenn ofte blir misfornøyde trenger vi ingen statistiske beviser for, det er bare å åpne øynene så ser vi det. I gamle dager ville en 15 år gammel gutt blitt overlykkelig hvis han fikk en ny sykkel, nå blir man ikke fornøyd med mindre det er riktig merke. Slik ser jeg personlig nordmenn i dag, forventningsfulle og utakknemlige.

Setter pris på mulighetene

Folk med bakgrunn fra andre land derimot, setter pris på sine muligheter. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men en stor del av dem. De er takknemlige for det Norge har gitt dem, mulighetene de har fått og livet de har. De som har en annen kulturell bakgrunn i tillegg til den norske, er hyggeligere, de smiler og snakker til andre, mens vi som bare er norske er overlegne og gir stygge blikk til andre. For noen dager siden gikk jeg for å handle da en dame dultet borti meg. Jeg rakk ikke beklage før hun kjeftet på meg selv om det var hun som dyttet i meg. I går mens jeg ventet på bussen snurret en valp båndet sitt rundt kroppen min, og eieren kom bort til meg. Han var fra Afrika. Han smilte og beklaget på en hyggelig måte, og det er slik jeg ser de fleste tokulturelle i Oslo: hyggelige.

Respektløst å dømme

Jeg synes ofte folk med mørk hudfarge blir snakket stygt om og sett ned på uten noen grunn. Det er respektløst å dømme mennesker med et godt hjerte bare fordi de har opprinnelse fra et annet land. Om jeg hadde et valg mellom å sitte med en norsk-norsk dame på 50 år og en innvandrer på 50, hadde jeg satt meg ved siden av innvandreren. Enkelt og greit.