DAGENS INNLEGG 15.02

Jeg leste i Aftenposten her om dagen et innlegg av Maria Elizabeth Fongen med tittel: "Når barn blir kosedyr" (06.02) om den nye ekteskapsloven.Jeg reagerte sterkt på dette innlegget, da jeg selv er en av disse såkalte "kosedyrene". Jeg må innrømme at jeg er drittlei av at voksne mennesker som Fongen, skal uttale seg om ting de ikke vet. De snakker opp og ned og i mente om hvordan det liksom er å være et såkalt kosedyr, når de åpenbart ikke kjenner noen av oss.
Fongen er åpenbart en opplyst og empatisk supermamma med ti unger på samvittigheten, hvorav barna sikkert har fått det inn med den katolske morsmelka at i eventyr finnes det bare prinser og prinsesser som lever lykkelige sammen i alle sine dager. Dette er hvordan eventyr ble beskrevet av Asbjørnsen og Moe, men beklager å måtte si det; slik er ikke eventyrene i dag. I dag finnes det faktisk prinser og prinser og prinsesser og prinsesser som lever sammen. Og tro det eller ei, Fongen, så kan til og med disse ekteskapene gi en trygg og god ramme for slike "kosedyr" som meg.
Jeg vil ha meg frabedt å bli synes synd på, for vet dere hva? Det er ikke synd på oss. Hva trenger barn? Barn trenger, overraskende nok, noe som heter trygghet og kjærlighet. Vi trenger også følelsen av å bli sett, respektert og trygge forbilder som lærer oss om verdier og nestekjærlighet. Det eneste Fongen sier at et barn trenger å ha er en mor og en far og intet annet. Hun snakker hele tiden om denne rammen, men burde ikke innholdet være det viktigste? Jeg har faktisk fått en verdifull, kjærlig og trygg oppvekst uten hennes livsnødvendige og eneste riktige ramme. Jeg har to mødre; to voksne, omsorgsfulle mennesker som elsker meg, og som har lært meg å bli sterk og åpen. Fongen aner ikke - det er jo åpenbart, hvor deilig og befriende det er å kunne godta andre mennesker for hvordan de er, på tross av uvesentlige ting, som f. eks. legning. Jeg er faktisk glad for at min mor er lesbisk, dette har gjort meg til en åpen og fordomsfri person. Det anbefales. . . En ting dere fordomsfulle, homofober ikke har forstått, er at man burde vurdere et menneske ut ifra personlighet og hvordan de oppfører seg, og ikke om de forelsker seg i en av samme kjønn. For, tro det eller ei, heterofili og homofili handler om akkurat det samme, nemlig noe så flott som kjærlighet! Det å utelukke de homofile fra samfunnet, er å ekskludere mennesker som er like viktige som alle andre. Det er også å "lukke øynene", og fortrenge virkeligheten og sannheten. Snipp snapp snute, Fongen er helt ute.