DAGENS INNLEGG 01.09

Gandhi skal ha sagt at «en nasjons storhet og dens moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr». Da tør jeg påstå at Norge også i moralsk målestokk er et svært lite land.

I de siste dagers nyheter har vi sett hvilke grusomme forhold dyr på norske pelsdyrfarmer lever under. De bor i ørsmå bur med svært liten mulighet til å bevege seg, mange har store smerter og skulle vært avlivet.

Dyrene har ingen muligheter til naturlig utfoldelse, og lider under grov mishandling. «Norske pelsdyr har det bra», konkluderte Landbruksdepartementet i vår, etter kontroller utført av Mattilsynet. Bildene av rever med avrevne lemmer forteller noe annet.

Ifølge dyrevernloven skal det tas hensyn til instinkt og naturlige behov ved dyrehold. Et bur på 0,8 kvadratmeter kan strengt tatt ikke ivareta de naturlige instinktene og behovene til en rev.

Levekår så fjernt fra dem som naturen gir, fører ofte til at dyrene utvikler abnorm adferd, som meningsløse handlingsmønstre eller å bite seg selv til blods. Dette støttes av staten med 50 millioner kroner i året.

Pelsindustriens grove utnytting av levende vesener er helt uakseptabel, og kan ikke fortsette. Det sier seg selv at Mattilsynet ikke er egna til å fremme dyrs rettigheter. For en tilstrekkelig kontroll av dyrs levekår trenger vi en instans uten tilknytning til næringsmiddelindustrien, som kan foreta en mer uavhengig vurdering enn Mattilsynet gjør i dag.

Norsk lov greier ikke å beskytte sine dyr mot de verste overgrep. Miljøpartiet De Grønne tar konsekvensene av dette.

Vi ønsker å opprette et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet, og vi vil forby oppdrett av dyr utelukkende eller hovedsakelig for verdien av pelsen deres.